Abstract
I denne oppgaven studeres døgnvandringsmønstre og fødebiologi hos nordlig lysprikkfisk (Benthosema glaciale) i Masfjorden (ca. 60052’N, 5024’E), vest i Norge. Hovedmålet var å dokumentere og analysere bakgrunnen for invers døgnvandring som forekommer hos en del av populasjonen. Undersøkelsen er basert på akustiske data, tråldata og håvtrekk som ble samlet inn høsten 2008. Et 38 kHz splittstråleekkolodd var utplassert på bunnen (ca. 400 m) gjennom hele høsten, og et tokt ble gjennomført fra 30. september til 8. oktober 2008 med ”RV Trygve Braarud”. De akustiske dataene ble benyttet til analyse på populasjonsnivå og individnivå. Makrozooplankton og mikronekton ble innsamlet ved tråling med en modifisert yngeltrål. Mesozooplankton ble innsamlet ved hjelp av håvtrekk. Hydrografiske målinger ble utført med en CTD.
Nordlig lysprikkfisk var hovedsakelig fordelt dypere enn ca. 200 m på dagtid i en del av vannsøylen hvor det er homogene hydrografiske forhold. Tre ulike døgnatferdsmønstre ble påvist. Om natten utførte de minste individene, hovedsakelig 0- og 1-årsklassen, normal døgnvandring til overflaten. En gruppe individer antatt å tilhøre 2-årsklassen og eldre, utførte invers døgnvandring fra ca. 250-300 m om natten og opp til ca. 200-270 m om dagen. En tredje gruppe med nordlig lysprikkfisk, 2 år og eldre, ble værende i dypet fra ca. 300-400 m gjennom hele døgnet. Eldre individer befant seg generelt dypere i vannsøylen enn yngre individer gjennom hele døgnet.
Nordlig lysprikkfisk spiste mest på dagtid i intervallet mellom ca. 200-270 m. Dette intervallet tilsvarer dybdefordelingen til den invers døgnvandrende gruppen på dagtid, og er det samme intervallet hvor de største konsentrasjonene av overvintrende Calanus sp. finnes. Dietten til nordlig lysprikkfisk besto hovedsakelig av hoppekreps (Copepoda), med sterk seleksjon for Calanus sp.. Også krill (Euphausidae), muslingkreps (Ostracoda) og glassreker (Seregestes sp.) ble registrert i mageinnholdet. Nordlig lysprikkfisk er en visuell predator tilpasset fødesøk ved lave lysstyrker, og det antas at fiskene utfører invers døgnvandring for å kunne spise Calanus sp. ved de lave lysstyrkene som finnes i midtre vannlag av Masfjorden på dagtid. I avveining mellom fødeopptak og predasjonsrisiko er denne strategien gunstig om høsten når planktonmengden i øvre lag avtar, og overvintrende Calanus sp. forekommer i dypet.
To svømmeatferdsmønstre ble observert. De fleste individene fløt passivt i vannsøylen og drev med tidevannstrømmene i bølgeaktige mønstre. Andre individer viste stegvis vertikale bevegelsesmønstre med relativt raske og korte vertikale forflyttninger etterfulgt av perioder med lite bevegelse, før de igjen forflyttet seg raskt vertikalt. Slike stegvise bevegelser kan antyde en jaktstrategi som representerer en mellomting mellom bakholdsangrep og kontinuerlig søkende predatorer.
Akustiske analyser viste at målstyrken (Target Strength; TS) til nordlig lysprikkfisk hadde en gjennomsnittverdi på -58 dB. Fisk med TS > -50 dB ble klassifisert som antatte predatorer. Antatte predatorer for nordlig lysprikkfisk var tilstede gjennom hele døgnet i de dypere vannmassene mellom 250-390 m, og tilsynelatende angrep på nordlig lysprikkfisk ble observert i dette dybdeintervallet. Predatorene befant seg både enkeltvis og i stimer. Hyppige registreringer av predatorer i dypet kan antyde at den invers døgnvandrende gruppen er utsatt for en betraktelig predasjonsrisiko. Øyeblikkelige fluktresponser ble observert som respons på angrep som stegvis vertikal bevegelse. Trolig benytter de invers døgnvandrende individene en slik atferd for å minimere synlighet fra predatorer. Den invers døgnvandrende gruppen kan se ut til å blande seg med et tett lag av reker, krill, andre nordlig lysprikkfisk og laksesild på dagtid, noe som kan gi en redusert predasjonsrisiko.