Effekt av vitamin D på VEGFR-2 i ulike endotel og hepatiske stellatceller

Abstract

Vitamin D har en potensiell anti-angiogenetisk effekt ved binding av 1,25 dihydroksyvitmin D3 til VDR (vitamin D reseptoren). VDR er en ligand-aktivert transkripsjonsfaktor som binder til VDRE (vitamin D responselementer) i promotor-regionen på ulike gener. Det er blant annet funnet funksjonelle VDRE i rotte VEGF (vaskulær endotel vekstfaktor) promotoren. VEGF er en vekstfaktor som promoterer angiogenese ved å binde til spesialiserte VEGF reseptorer (VEGFR). VEGFR-2 uttrykkes i hovedsak på vaskulære endotelceller, men er også funnet på andre celletyper, deriblant på hepatiske stellatceller. Eskild sin gruppe har tidligere detektert en tredobling i VEGFR-2 mRNA ekspresjon ved vitamin D behandling på primære hepatiske stellatcellekulturer. På grunn av den variable kvaliteten på de primære stellatcellekulturene, er det i denne studien undersøkt andre potensielle cellemodeller, hvor effekten av vitamin D på VEGFR-2 ekspresjon kan analyseres. Den hepatiske stellatcellelinjen BSC (fra rotte) og den primære endotelcellekulturen HMVEC (human mikrovaskulær endotelcelle) viste seg å være lite egnet til dette formålet. Den primære cellekulturen HUVEC (”human umbilical vein endothelial cell”) er veldig spesiell, da den er en vene som transporterer oksygen. HUVEC er av den grunn ikke representativ for endotelceller generelt. Den mest potensielle celletypen er HMVEC-1, som er HMVEC celler modifisert med hTERT (human telomerase revers transkriptase). Det var bare i denne celletypen at det var detektert en endring på VEGFR-2 protein nivå, men videre undersøkelser må til for å bekrefte dette.