In vivo og in vitro karakterisering av humant NCU-G1

Abstract

Identifikasjonen av proteinet hNCU-G1 er basert på interaksjonen med hCRBP1-promoterens FP1-element (+66-+99), som ble gjort ved EMSA-studier. Videre studier avslørte at hNCU-G1 kunne fungere som en transkripsjonsfaktor for dette genet. EMSA-analyser har vist at to fragmenter av hNCU-G1 med et overlappende område fra aa99-aa135 binder til FP1. Ut ifra disse resultatene ble det postulert en hypotese om at DBD til hNCU-G1 befant seg i regionen mellom aa99-aa135. I denne oppgaven ble det bekreftet at hNCU-G1aa85-155 danner kompleks med FP1 i hCRBP1-promoteren.

hNCU-G1 har fire LXXLL-motiver, som er motiver ofte funnet i kjernereseptor koaktivatorer, og proteinet har vist å kunne fungere som en ligandavhengig koaktivator for PPARα. På bakgrunn av dette var det derfor ønskelig å undersøke om hNCU-G1 hadde en tilsvarende stimuleringseffekt på PPARβ.

Reportergenanalyser etter transiente transfeksjoner med PPARβ i LX-2 celler indikerte at hNCU-G1 kan øke ekspresjonen av reportergenet CAT. Det kan likevel ikke slås fast om hNCU-G1 sin stimulering av PPARβ er ansvarlig for denne ekspresjonsøkningen.

Transiente transfeksjoner ble utført i Schneider Drosophila 2 (S2)-celler og humane stellatceller (LX-2). Forsøk utført i S2-celler viste at hNCU-G1 ikke kunne detekteres intracellulært i disse cellene. Derimot er det for første gang vist at hNCU-G1 kan transient uttrykkes i mammalske celler.