Diskriminering av gallesalter i luktelappen hos karuss Carassius carassius

Abstract

Det er vist at gallesubstanser er potente luktestimuli og induserer ulike typer adferdsmønstre hos fisk. Det er også flere egenskaper ved gallesaltene som gjør dem spesielt interessante i det akvatiske miljø som eksempel deres kjemiske variasjoner og deres evne til å feste seg til substrater. I denne oppgaven har jeg benyttet ekstracellulær registrering for å se på den nervøse aktiviteten fra enkelte nevroner i luktelappen under stimulering med galle og gallesubstanser. Jeg fant et område i luktelappen i den mediale delen hvor cellene reagerte spesifikt for gallesalten og fiskevann. Jeg studerte den nervøse aktiviteten til nevronene i dette området og fant at nevronene diskriminerte mellom de 4 gallesaltene glykokolsyre (GCA), glykolitokolsyre (GLCA), taurokolsyre (TCA), taurolitokolsyre (TLCA); Nitten prosent av nevronene ble utelukkende eksitert av en av de fire gallesaltene. Videre undersøkte jeg om nevronene reagerte på fiskevann og fant ut fiskevann var mer potent en gallesyrer ved konsentrasjon 10-7 M. Min konklusjon er at fiskevann inneholder gallesalter eller substans med gallesaltlignende strukturer. Jeg har gjort forsøk med ulike konsentrasjoner av gallesaltet, glykolitokolsyre og vist at dette gallesaltet gir svar ved 10-13 M.