Analyse av solvarmeanlegget i Bjørnveien 119 i Oslo

Abstract

Sammendrag

Oppgaven presenterer en undersøkelse av energibruk og solenergidekning i sameiet Bjørnveien 119 i Oslo. Bygget er spesielt både ved plassering av solfangere på sydfasade og ved kombinasjonen av sol og gass til å dekke varmebehovet.

Varmeanlegget har et 8 m3 varmelager som sentral enhet. Varme fra solfangere og fra gassbrennere leveres til varmelageret, romvarme til gulvvarmesystemet og varmt tappevann hentes fra varmelageret. Energistrømmene er bestemt med en kalorimetrisk metode, der varmelageret betraktes som et kalorimeter.

Energimålinger ble utført i perioden 11. august 2006 til 31. september 2007. Soldekningsgraden ble bestemt til 17 %. Av den totale tilførte energien gikk 53 % til romoppvarming, 31 % til oppvarming av tappevann og 16 % til elektrisitet. Beregningene har en usikkerhet på ±10 %.

En datalogger med flere termoelementer og et solarimeter ble anvendt for måling av henholdsvis temperaturer og solinnstråling (irradians), som ble logget hvert femte minutt gjennom hele døgnet.

Den kalorimetriske metoden ble videreutviklet og generalisert til å omfatte all typer solvarmeanlegg. Det forutsettes at den supplerende energikilden er koblet til varmtvannsberederen og at den har fyring som oppvarmingsform.

Bygget var helt nytt våren 2006. Gjennom måleperioden led varmeanlegget av forskjellige startproblemer. Problemene ble utbedret fortløpende, men de ga en merkbar reduksjon av varmeanleggets soldekningsgrad i forhold til hva man kan forvente av et problemfritt varmeanlegg. Til tross for problemene virket solvarmeanlegget tilfredsstillende.

Den kalorimetriske metoden krever lite måleutstyr og kan anvendes til lave kostnader, men er tidkrevende ved analysearbeid. Metoden representerer derfor et godt og enkelt alternativ ved energimåling på solvarmeanlegg.