Hide metadata

dc.date.accessioned2013-03-12T08:30:23Z
dc.date.available2013-03-12T08:30:23Z
dc.date.issued2002en_US
dc.date.submitted2002-10-01en_US
dc.identifier.citationSøvik, Åste. Lavdoseratebestråling av humane celler i kultur. Dosimetri og effektmålinger.. Hovedoppgave, University of Oslo, 2002en_US
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/11142
dc.description.abstractI denne oppgaven har det blitt utviklet en metode for lavdoseratebestråling av celler i kultur, og det har blitt utført innledende eksperimenter for å kartlegge effektene av denne bestrålingen på humane celler. Cellene som ble benyttet, var fra den humane brystkreftcellelinjen T-47D, og fasekontrast- og fluorescensmikroskopiske undersøkelser viste at disse cellene hadde en midlere cellediameter på 19 ± 1 µm og en midlere cellekjernediameter på 13 ± 1 µm. Bestrålingen ble levert ved hjelp av tritiert valin inkorporert i cellulære proteiner, og det ble gjort dosimetri- og effektforsøk ved to spesifikke aktiviteter, 1.6 Ci/mol og 6.5 Ci/mol, i mediet. Inkorporeringsforløpet til den radioaktive valinen ble kartlagt ved hjelp av væskescintillasjonstelling, og det ble funnet at den cellulære aktiviteten hadde nådd et konstant nivå etter omlag 100 timer. Fordelingen av radioaktivitet mellom cellekjernen og cytoplasma ble bestemt, og det ble funnet at omlag 20% av den cellulære aktiviteten var lokalisert til cellekjernen. Inkorporeringskurver, som viste midlere aktivitet per celle som funksjon av tiden, ble brukt til å beregne aktivitet per celle etter at den cellulære aktiviteten hadde nådd et konstant nivå, samt integrert aktivitet per celle for gitte bestrålingstider. Doserater og totaldoser til cellekjernen ble deretter beregnet ved hjelp av en dosimetrisk modell som tok utgangspunkt i MIRD cellulære S-verdier (Goddu et al., 1997). Doseratene til cellekjernen, etter at den cellulære aktiviteten hadde nådd et konstant nivå, ble funnet å være 0.010 ± 0.001 Gy/time ved spesifikk aktivitet 1.6 Ci/mol og 0.041 ± 0.003 Gy/time ved spesifikk aktivitet 6.5 Ci/mol i mediet. Totaldosene til cellekjernen ved bestrålingstider på 168 - 264 timer, var i området 1.4 - 2.4 Gy ved spesifikk aktivitet 1.6 Ci/mol og 5.1 - 9.3 Gy ved spesifikk aktivitet 6.5 Ci/mol i mediet. Cellenes doblingstider ble bestemt både den første og den andre uken cellene vokste på radioaktivt medium. Den første uken ble det ikke funnet noen endringer i de bestrålte cellenes doblingstider, i forhold til hos ubestrålte kontrollceller. Den andre uken så en ingen signifikant endring i doblingstid ved bestråling med doseraten 0.010 Gy/time, mens det ved doseraten 0.041 Gy/time ble vist en økning i doblingstid, til 58 ± 4 timer, mot 36 ± 2 timer for ubestrålte kontrollceller. Celleoverlevelsesforsøk ble utført på celler som var blitt bestrålt i én uke før utsåing, til totaldosen 2.0 ± 0.4 Gy ved doseraten 0.010 Gy/time og 7.5 ± 0.6 Gy ved doseraten 0.041 Gy/time. Ved den laveste doseraten så en ingen signifikant reduksjon i overlevelse, mens en ved den høyeste doseraten observerte at overlevelsesfraksjonen var redusert til omlag 25% . Overlevelsesfraksjonene i denne oppgaven var betydelig høyere enn de som har blitt funnet ved tidligere studier på samme cellelinje, men ved ekstern bestråling med noe høyere doserater, ned til 0.37 Gy/time (Furre et al., 2002). I motsetning til i studien til Furre et al., hadde man en i denne oppgaven imidlertid en proliferasjon av celler under bestrålingen. Dersom en sammenlignet overlevelsesfraksjonene ved doser tilsvarende dosene gitt per cellegenerasjon i denne oppgaven, med resultatene til Furre et al., fant en ingen forskjeller i mellom overlevelsesfraksjonen til Furre et al. og overlevelsesfraksjonen ved doseraten 0.010 Gy/time. Ved doseraten 0.041 Gy/time fant en imidlertid en betraktelig mindre overlevelsesfraksjon enn det som ble observert av Furre et al. Fordelingen av de bestrålte cellene i cellesyklus ble undersøkt, og det ble ikke funnet noen endring i cellesyklusfraksjonene hos de bestrålte cellene etter én ukes bestråling, verken ved doseraten 0.010 Gy/time eller 0.041 Gy/time. Bestråling med doserater ned til 0.37 Gy/time har tidligere vist en doserateuavhengig akkumulering av celler i G2-fase av cellesyklus, samt en aktivering av pRB i omlag 25% av cellene i G2 (Furre et al., 2002). Problemer med høyt bakgrunnsnivå i de ubestrålte kontrollprøvene, gjorde at en i denne oppgaven ikke kunne avgjøre hvorvidt det hadde funnet sted noen pRB-aktivering ved de doseratene som her var blitt benyttet.nor
dc.language.isonoben_US
dc.titleLavdoseratebestråling av humane celler i kultur. Dosimetri og effektmålinger.en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.date.updated2003-07-04en_US
dc.creator.authorSøvik, Åsteen_US
dc.subject.nsiVDP::430en_US
dc.identifier.bibliographiccitationinfo:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Søvik, Åste&rft.title=Lavdoseratebestråling av humane celler i kultur. Dosimetri og effektmålinger.&rft.inst=University of Oslo&rft.date=2002&rft.degree=Hovedoppgaveen_US
dc.identifier.urnURN:NBN:no-3745en_US
dc.type.documentHovedoppgaveen_US
dc.identifier.duo4873en_US
dc.contributor.supervisorprofessor Erik Olai Pettersenen_US
dc.identifier.bibsys021529582en_US


Files in this item

FilesSizeFormatView

No file.

Appears in the following Collection

Hide metadata