| dc.description.abstract | Avhandlingen er den første i sitt slag som undersøker hvordan steinerskolen har utviklet seg innenfor rammene av norsk utdanningshistorie. Den gjør rede for både den idéhistoriske bakgrunnen, utdanningshistoriske rammevilkår og pedagogiske begrunnelser som har drevet frem utviklingen av steinerskolen i Norge fra 1926 til 2004. Arbeidet er utført ved Institutt for Pedagogikk ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo og er finansiert av Rudolf Steinerhøyskolen i Oslo.
Avhandlingen er basert på et sammensatt kildemateriale bestående av bl.a. steinerskolens undervisningsplaner og utvalgte steinerpedagogiske fagartikler. Tidsrommet fra 1926 til 2004 er delt inn i fire perioder. Det er benyttet kvalitativ innholdsanalyse og analytisk narrasjon for å avdekke brudd og kontinuitet i steinerskolens utvikling.
Undersøkelsen viser at det finnes stor grad av kontinuitet i steinerskolens pedagogiske visjoner. I kildematerialet er det lagt vekt på at elevene skal utvikle seg til frie og selvstendige mennesker, at det som er kalt det innerste og åndelige i alle mennesker skal gis utviklingsmuligheter, og at skoler og lærere må ha pedagogisk frihet. Undersøkelsen viser også at steinerskolen har vært avhengig av skiftende utdanningshistoriske vilkår, og at den i stadig økende grad er omfattet av juridiske bestemmelser, lover og reformer. Steinerskolen har tilpasset seg de skiftende utdanningshistoriske vilkårene, men også arbeidet for å endre dem. Skolen har dels ligget foran reformer i den norske skolen og dels måttet innordne seg reformene. Steinerskolen har etter hvert blitt en aktør i arbeidet med å bedre egne økonomiske vilkår, men skolen har i liten grad blitt benyttet som ressurs i arbeidet med reformer i den offentlige skolen.
En tydelig endring i vilkårene for steinerskolens utvikling, kom med innføringen av loven om statlig tilskudd til private skoler i 1970. Da ble godkjenning av undervisningsplaner et vilkår for at skolene skulle få offentlig tilskudd. Tidligere var planene uformelle og de formidlet visjonene for skolens arbeid og kvalitative aspekter ved hvert klassetrinn. Med lovendringen ble læreplanene juridisk legitimerende dokumenter.
Undersøkelsen har vist at det er nødvendig å stille spørsmål ved de juridiske vilkårene for alternative skoler for at undervisningsfriheten skal være reell, et spørsmål som dypest sett berører alle skoler. Undersøkelsen løfter derfor frem spørsmål som ikke bare gjelder private alternative skoler, men skole og utdanning mer generelt. | en_US |