Den menneskelige stemmen og Sang - live og recorded. En kvantitativ eksperimentell undersøkelse av lytteopplevelsen målt mot tegn på vitalitet og arousal i et musikkpsykologisk perspektiv.

Abstract

Denne oppgaven undersøker om det er forskjeller i lytteopplevelsen av den menneskelige stemmen som synger henholdsvis live og recorded (som et lyd- og videopptak). Personlig har jeg sterk interesse for sang og den menneskelige stemmen både som utøvende sanger, aktiv lytter på konserter og gjennom min undervisning i sang og stemmebruk, men også gjennom mitt arbeid med å benytte sang i møte med pasienter innenfor helse og omsorg. Relatert til den menneskelige stemmen og sang er jeg opptatt av levende møter i mellom utøvere og publikum. Det være seg i små intime situasjoner en-til-en, eller større sammenhenger som konserter og forestillinger. Formålet med dette arbeidet er at resultatene kan ha overføringsverdi på kryss av fagfelt og inspirere til videre studier. Oppgavens teoridel har sin tyngde i musikkpsykologi og fokuserer på persepsjon og kognisjon som grunnlag for lytteopplevelsen, teorier om vitalitet og nervesystemets arousal- aktivering som effektmål, samt litteratur som omhandler det særegne ved relasjonen mellom utøver og lytter ved fremførelse av sang. I masteroppgavens empiriske del undersøkte jeg om det var forskjeller mellom en situasjon der lytteren opplevde a cappella sang mens utøver var fysisk til stede i rommet, eller opplevde eksakt samme fremførelse som et lyd- og videopptak uten at utøveren var fysisk til stede i rommet. For å undersøke dette ble det gjennomført et eksperiment der deltakerne (n=33) ble fordelt i to grupper og det ble samlet fysiologiske kvantitative data (via sensorer festet på huden) på hjerterytme (HR), hjerterytmevariabilitet (HRV) og bevegelse (M). Disse målene ble valgt fordi de kan knyttes til arousal-aktivering i lytterens hjerne og nervesystem, som igjen henger tett sammen med fysiske og emosjonelle responser hos mennesker. I tillegg svarte deltakerne på et spørreskjema der den subjektive lytteopplevelsen av sangen ble målt gjennom selvrapportering (self-report) på en skala med hele trinn fra 0-6. For de fysiologiske data på HR, HRV og M, analysert ved Mixed ANOVA, var det ingen signifikant forskjell mellom live og recorded lytteopplevelse. Resultatene for spørreskjema, analysert ved uavhengige T-tester, viste signifikant forskjell mellom live og recorded lytteopplevelse på fire av spørsmålene relatert til reaksjoner og fornemmelser. Nærmere bestemt: å ville gråte/gråtkvalt, varme i brystet, forfrisket/energisk og holder pusten. Resultatene viste også signifikant forskjell mellom live og recorded lytteopplevelse på to av tre spørsmål vedrørende ekstraordinær følelse av nærhet: nærhet i rommet og nærhet rettet mot sangeren.