| dc.description.abstract | I denne oppgaven undersøker jeg hvordan de emosjonelle og surrealistiske aspektene er fremhevet i Knut Hamsun og Martin Ernstsens tegneserieroman Sult fra 2019. Tegneserieromanen er en adaptasjon av Hamsuns klassiker, Sult, fra 1890. Med affektiv narratologi og surrealisme som teoretisk innfallsvinkel gjør jeg en nærlesning av tegneserieadaptasjonen. Jeg vurderer adaptasjonen som et selvstendig kunstverk, men nærleser og sammenlikner også med forelegget og tidligere analyser av Sult for å analysere de surrealistiske og emosjonelle aspektene. Oppgaven består av en teoridel der jeg vil redegjøre for relevant teori om modernisme og surrealisme, Hamsuns syn på litteraturen rundt 1890, tegneserieromanen Sult som adaptasjon og multimodal tekst, samt affektiv narratologi. Den teoretiske innsikten vil bli benyttet i analysen som består av fire kapitler. I kapittel 1 i analysen presenterer jeg Sult som roman og tegneserieroman. I kapittel 2 argumenterer jeg med utgangspunkt i affektiv narratologi for hvordan sulttilstanden fungerer som en indre påvirkning, og hvordan byrommet i Kristiania fungerer som en ytre påvirkning, på normaliteten i det emosjonelle livet til hovedpersonen. I kapittel 3 baserer jeg meg på Antonio R. Damasios kategorisering av emosjoner, i primær- og sekundærfølelser, for å kategorisere hovedpersonens atten ulike formskifter i tegneserieromanen, og hvordan disse igjen kan knyttes opp mot ulike teorier innen både affektiv narratologi og surrealisme. I siste kapittel analyserer jeg surrealistiske aspekter ved tegneseriromanen med bakgrunn i surrealismens interesse for insekter, drømmer og automatskrift. På denne måten belyser jeg, med fokus på tegneserieromanen, aspekter ved både forelegget og tegneserieromanen som kan leses surrealistisk, samt hvordan emosjonene er organiserende for fortellingens struktur. | nob |