| dc.description.abstract | Tema/problemstilling: Tonsillitt med Gruppe-A streptokokker (GAS) er vanligste årsak til bakteriell halsbetennelse. Norske retningslinjer anbefaler bare antibiotikabehandling ved moderat/alvorlig infeksjon. Centor-kriteriene brukes for å vurdere alvorlighetsgrad og nytte av hurtigtest. Vi har observert inkonsistent bruk av GAS-hurtigtest i allmennpraksis, hvor testing tidvis utføres før legetilsyn. Dette medfører risiko for testing på feil indikasjon, overdiagnostikk og overbehandling. Vi ønsker derfor å undersøke kunnskapsgrunnlaget for Centor-kriteriene som seleksjonsgrunnlag for bruk av hurtigtest hos pasienter med sår hals i allmennpraksis og redegjøre for kvalitetsforbedring ved å innføre dette hos Bjønneslegene fastlegekontor i Arendal kommune.
Kunnskapsgrunnlag: Vi formulerte et PICO-spørsmål for å undersøke effekten av Centor- kriteriene på positiv prediktiv verdi av GAS hurtigtest hos pasienter med sår hals i allmennpraksis. Vi utførte pyramidesøk med søkeordene “sore throat centor” og fikk 67 treff, hvorav 4 var relevante for problemstillingen. Disse bestod av 1 treff i UpToDate, 1 i BMJ Best Practice, 1 systematisk oversikt, og 1 enkeltstudie. Vi undersøkte også retningslinjer fra European Society for Clinical Microbiology and Infectious Diseases (ESCMID) og det norske Helsedirektoratet.
Tiltak og kvalitetsindikator: Diagnostiske overveininger skal gjøres av lege, herunder vurdering av testindikasjoner. Vi foreslår derfor at behov for hurtigtest vurderes ved bruk av Centor-kriteriene under legekonsultasjonen, og at legen har tilgjengelig testutstyr på kontoret. For å måle effekt av tiltaket anbefaler vi registrering av antallet ganger Centor-kriteriene er brukt for vurdering av pasienter med sår hals, med mål om at 90% av utførte hurtigtester skal være basert på disse.
Ledelse og organisering: Prosjektarbeidet følger modell for kvalitetsforbedring, utviklet av Kunnskapssenteret for helsetjenesten. Prosjektet har en tidsramme på tre måneder. Det anbefales en midtveisevaluering etter seks uker for å holde oppsyn og diskutere fremgang. Avslutningsvis bør det utføres en evaluering av prosjektet, inkludert antall streptester tatt etter vurdering med Centor-kriteriene, sammenlignet med tidligere.
Konklusjon: Endringsforslaget innebærer enkle tiltak med lave materialkostnader og gode holdepunkter i tilgjengelig kunnskapsgrunnlag. Faktorer som tidsbruk og arbeidsfordeling, samt faktorer utenfor mikrosystemets rammer, eksempelvis Helfos refusjonsordning, kan virke opprettholdende for dagens praksis. Likevel vurderer vi kvalitetsforbedringsprosjektet som gjennomførbart med klare fordeler for både pasient, lege og samfunn. | en_US |