"Å stjele tid til veiledning" En kvalitativ studie av NANTS-no i klinisk praksis

Abstract

Fokus på hvordan en kan bidra til å øke pasientsikkerheten og minske uønskede hendelser er et viktig satsningsområde i helsevesenet. Flere sykehus og utdanningsinstitusjoner har de siste årene innført kompetanse- og evalueringsverktøyet «NANTS-no» («Nurse Anaesthetists` Non-Technical Skills-Norway») for anestesisykepleierstudenter i klinisk praksis. Hensikten med innføringen er å bedre fremtidige anestesisykepleieres ikke-tekniske ferdigheter, for dermed å øke pasientsikkerheten. Formålet med denne studien er å bidra til kunnskap som kan forbedre NANTS-no ved å undersøke hvordan redskapet fungerer i konkret veiledning av anestesisykepleierstudenter i klinisk praksis. I denne studien studerer jeg følgende problemstilling: Hvordan innvirker NANTS-no på veiledning av ikke-tekniske ferdigheter i klinisk praksis, og hvilke muligheter for endringer i forståelsen av veiledning kan innføringen av NANTS-no bidra til? For å svare på denne problemstillingen har jeg brukt aktivitetsteori (CHAT) og Yrjö Engeström spesielt, som teoretisk rammeverk for oppgaven. Det som kjennetegner aktivitetsteoretiske analyser, er at forståelsen av at læring skjer i sosial deltakelse og sosialt samspill. Det innebærer at jeg i denne studien studerer hvordan anestesisykepleierstudenter og praksisveiledere opplever bruken av NANTS-no, for å undersøke hvordan dette redskapet kan virke inn på veiledning som sosial praksis innenfor anestesisykepleierutdanningen. Det empiriske materialet er innhentet ved bruk av kvalitativ metode. Jeg utførte fem fokusgruppeintervjuer med praksisveiledere, anestesisykepleierstudenter og nyutdannede anestesisykepleiere. Tidligere forskning har funnet at NANTS-no er reliabelt når det har blitt testet i eksperimentelle settinger, og forskning har vært optimistisk knyttet til å bruke dette redskapet i veiledning og vurdering av anestesisykepleierstudenter. Mine funn tyder derimot på at NANTS-no mangler legitimitet innad i det anestesisykepleiefaglige praksisfellesskapet, og det er behov for å undersøke om NANTS-no bør bearbeides når det skal brukes i veiledning og vurdering av studenter i klinisk praksis. Tittelen på min masteroppgave «Å stjele tid til veiledning» oppsummerer mye av studentenes og praksisveiledernes opplevelser knyttet til bruken av redskapet i klinisk praksis. Analysen tyder på at veiledning er utrygt plassert i aktivitetssystemet, og dette har avgjørende betydning for videre bruk av NANTS-no. Samlet vil jeg hevde at denne studien synliggjør hvorfor det kan være utfordrende å finne løsninger på veiledning innenfor praksissteder, og mellom praksissteder og utdanningssteder. For at NANTS-no skal virke og gjøre det som NANTS-no har som største og viktigste intensjon, altså styrke pasientsikkerheten, så viser min studie at det er helt nødvendig at veiledning blir tydeliggjort som en institusjonelt prioritert anestesifaglig oppgave.

How to increase patient safety and reduce unwanted incidents is an important focus area in the healthcare system. In recent years, several hospitals and educational institutions have introduced the competence and evaluation tool "NANTS-no" ("Nurse Anaesthetists' Non-Technical Skills-Norway") for nurse anaesthetists in clinical practice. The purpose of this tool is to improve future nurse anaesthetists’ non-technical skills, thereby increasing patient safety. This study aims to provide insights that can improve NANTS-no by examining how the tool works in supervision of nurse anaesthetists in clinical practice. I study the following problem: How does NANTS-no influence the supervision of non-technical skills in clinical practice, and how can the introduction of NANTS-no contribute to identifying opportunities for change in how we perceive the role of supervision? To answer this problem, I have used activity theory (CHAT), and, in particular, Yrjö Engeström, as a theoretical framework for the thesis. What characterizes activity theory analyses is the understanding that learning takes place through social participation and social interaction. This implies that I am studying how nurse anaesthetist students and practice supervisors experience the use of NANTS-no in order to investigate how this tool can affect supervision as a social practice in an educational setting. The empirical material has been obtained using a qualitative method. I conducted five focus group interviews with practice supervisors, nurse anaesthetist students and newly graduated nurse anaesthetists. Previous research has found that NANTS-no is reliable when tested in experimental settings, and research has been optimistic about using this tool in the supervision and assessment of nurse anaesthetists. My findings, on the other hand, indicate that NANTS-no lacks legitimacy within the anaesthesia nursing practice community, and there is a need to investigate whether NANTS-no should be amended when it is to be used in the supervision and assessment of students in clinical practice. The title of my master's thesis "To steal time for supervision" summarizes many of the students' and practice supervisors' experiences related to the use of the tool in clinical practice. The analysis suggests that supervision does not have a secure foundation in the activity system, and this is of decisive importance for further use of NANTS-no. Overall, I would argue that this study highlights why it can be challenging to find solutions for supervision within placement settings, and between placement settings and educational institutions. In order for NANTS-no to work and fulfil its biggest and most important intention, i.e. to strengthen patient safety, my study shows that it is absolutely necessary to ascertain that supervision is an institutionally prioritized anaesthesiology task.