Formål og virkemidler i regulering av offentlige anskaffelser: en rettshistorisk analyse.

Abstract

Hva er formålene med å regulere offentlige anskaffelser, og hvilke virkemidler benyttes for å nå formålene? Dette er artikkelens to sentrale spørsmål, som søkes besvart ved en rettshistorisk tilnærming. I artikkelen foretas først en næranalyse av den første sentrale norske instruksen om offentlige anskaffelser fra 1821/1822, og deretter en videre «sporing» av disse kjennetegnene og formålene i de norske regelverkene frem til i dag. Den historiske analysen kombineres med nyere konkurranseforskning, og viser at det virkemiddelet alle anskaffelsesreguleringer har foreskrevet, er en spesifikk form for arrangert konkurranse, nemlig tevling/contest. Analysen viser at flere nåtidige oppfatninger om at ressurseffektivitet har begrunnet reguleringer av offentlige anskaffelser, er feil. Integritet og næringspolitikk har historisk vært de bærende formålene med reguleringen, og konkurranse forstått som tevling har vært benyttet for å kontrollere innkjøperne, uten å gå nevneverdig på bekostning av ressurseffektivitet. I tillegg presenterer artikkelen at anskaffelsesretten har en lengre rettshistorisk bakgrunn enn hva som til nå har vært lagt til grunn.