| dc.description.abstract | Dagens intensjoner om individuell og særskilt tilrettelegging av opplæring i en inkluderende grunnskole danner utgangspunkt for dette arbeidets spørsmål til tidlig norsk pedagogisk og didaktisk idédebatt. To områder fokuseres. Det første dreier seg om idéen om en skole for alle. Det stilles spørsmål om hvilket meningsinnhold dette og beslektede uttrykk kom til å få i den pedagogiske debatt. Hovedkonklusjonen er at den noe diffuse idéen om en skole for "alle og enhver", som ble uttalt i Forordningen av 1739, så ut til å bli lagt på is gjennom siste del av 1800 tallet, når det gjaldt barn med særskilte behov, sykdommer eller funksjonshemminger. Prinsippet om en skole for alle ble til en utopi om bedre skole for de fleste. Det andre området omhandler idédebatt om denne skolens indre virksomhet, avgrenset til debatt om mål, innhold, metoder sammen med organisering, evaluering og elevens læring. Idéer om elevers læring får spesiell oppmerksomhet, med intensjoner om å belyse kunnskaper om og holdninger til barndom, læring, barns læring og individuelle ulikheter, funksjonshemminger og særskilte behov for tilrettelegging for læring. | |