Økonomiske eliter og økonomisk makt

Abstract

Stor formue kan være en betydelig kilde til makt over økonomiske investeringer, men også gjennom påvirkning i politikk og samfunnsliv. Norge og andre skandinaviske land betraktes gjerne som spesielt egalitære, men karakteriseres av en høy grad av ulikhet i formue. Dette innebærer at det ikke minst er viktig å forske på formuesfordelingen for å avdekke maktforhold i Norge. Makt- og demokratiutredningen 1998–2003 adresserte i liten grad spørsmål om hva fordelingen av rikdom betyr for makt og demokrati, og posisjonsmetoden som ble brukt er lite egnet til å identifisere dem med mest økonomisk makt. Spørsmålene som reises i artikkelen er: I hvilken grad er formue skjevt fordelt og hvem er de som har mest formue? I hvilken grad og på hvilken måte skiller eiere seg fra toppledere når det gjelder besittelse av formue? I hvilken grad vedvarer formue over generasjonene, og hvilke mekanismer bidrar til varig rikdom? Samlet sett tyder både inntekt og yrkestilhørighet at de rikeste i hovedsak er del av en økonomisk overklasse som er involvert i næringslivet, både gjennom å ha ledende stillinger og som eiere. Blant konsernsjefer er det kun en minoritet som er blant de aller rikeste. De aller rikeste utgjør en rentenistklasse i den forstad at kapitalinntekter utgjør deres hovedinntekter. Det er en sterk tendens til at barn født inn i rike familier i den økonomiske overklassen selv blir rike.