«Baggen veit ikkje korleis vi har sliti». Åsta Holths bidrag til fellesskap for den nasjonale minoriteten skogfinner

Abstract

Denne oppgaven undersøker bidragene Åsta Holth som forfatter og aktivist hadde for å skape fellesskap hos skogfinnene i Norge. Hennes Finnskog-trilogi, romanene Kornet og freden (1955), Steinen blømer (1964) og Kapellet (1967), handler om hvordan finnene slo seg ned på Finnskogen i Solør-distriktet, og vi følger slekta til Pål og Kerttu gjennom 16-, 17- og 1800-tallet. Romanene tematiserer økonomiske og sosiale forhold, samt forhold mellom nordmenn og finner, og kvinner og menn. For å belyse Holths bidrag til det som i dag har blitt en oppblomstring av interesse rundt skogfinnekulturen, vil jeg analysere romanene ut ifra Georg Lukács’ teorier om den historiske romanen. Det at Holth har valgt den historiske romanen som utgangspunkt, er en viktig del av hvordan skogfinnene har fått et «forestilt fellesskap». Derfor er det naturlig å trekke inn Benedict Andersons arbeid om nasjonalisme og hva som tilrettelegger for fellesskap i nasjoner, og forskjeller mellom majoritets- og minoritetssamfunn. Carl Axel Gottlunds dagbøker er en viktig kilde og bilde på hvordan den finske identiteten var til stede og undertrykket av staten og kirken. For å kontrastere Holths romaner, har jeg også valgt å ha med korte analyser av Knut Hamsuns Markens grøde (1917) og Toni Morrisons A Mercy (2008). Dette har vært viktig både for å posisjonere Holths romaner som historiske romaner, men også for å reflektere over hvordan forfattere kan gi oss innblikk i fortidige, forestilte fellesskap. Prosjektets mål har vært å synliggjøre Holths posisjon for det skogfinske fellesskapet gjennom disse romanene.