| dc.description.abstract | I 1963 sto Eget hus i Trosterudstien 1 av Wenche og Jens Selmer ferdig. Huset har i stor grad blitt plassert innenfor rammen av Wenche Selmers øvrige arkitektoniske virke og Knutsen-skolen som arkitektonisk retning. Tidligere forskning har primært fokusert på de rent arkitektoniske, estetiske og funksjonelle aspektene ved bygningen og de prosessuelle aspektene til hvorfor arkitekturen ble slik den ble har i liten grad blitt behandlet inngående. Denne mastergradsoppgaven benytter seg av Bruno Latour og Albena Yanevas tekst «Give Me a Gun and I Will Make all Buildings Move» prosessorienterte metode med henblikk på en utforskning av hvilke menneskelig og ikke-menneskelige aktører som hadde agens i arkitekturprosessen. Mastergradsoppgaven utgjør derfor en studie av hvordan det arkitektoniske konseptet fremstår og utvikler seg gjennom tilnærming til tomt, på tegnepapiret og gjennom sin materialitet. Ved å følge arkitekturen gjennom tre ulike kapitler innledes oppgaven i første del med en utforskning av planleggings- og byggeprosessen til Eget hus, med henblikk på hvordan arkitektene tilnærmer seg tomten og at denne er sentral for utforming av det arkitektoniske konseptet. Kapittelet tar deretter for seg hvordan Eget hus kan kategoriseres som syntetiserende arkitektur ved sin tilpasning til både naturen- og menneskeskapte omgivelser. Det andre kapittelet tar et steg tilbake til planleggingsprosessen, og hvordan arkitekturtegningen er en viktig forutsetning for samarbeidet mellom Wenche og Jens Selmer i designprosessen. Undersøkelsen avdekket at arkitektene ofte samarbeidet på et tidlig konseptuelt stadium ved å sitte ved samme arbeidsflate, mens utførelsen av arbeidstegningene fordelte de mellom seg. Kapittelet tar deretter for seg selve tegningen som representasjonsform og hvorvidt det arkitektoniske konseptet også påvirkes av verktøyet det formidles gjennom og dermed blir preget av transformasjonen gjennom ulike medium. Det siste kapittelet tok for seg en studie av Eget hus i Trosterudstiens enkle materialpallett bestående glass, fliser, og treverk med henblikk på hvilke holdninger og idealer som lå til grunn for deres materialvalg, og hvorvidt dette kan sees i sammenheng med et ønske om en naturintimitet. Til grunn for denne prosessrelasjonelle studien ligger et ønske om å åpne opp arkitekturhistorien med andre perspektiver som også inkluderer ikke-menneskelige aktører, samarbeid mellom ulike aktører og sammenheng mellom arkitektur og natur. | nob |