Abstract
I denne studien undersøker jeg ulike måter man kan vurdere banning på med utgangspunkt i fotballen. Siden banning er en standardisert situasjon som bygger på et felles regelverk vil en kunne se hvordan både hva som var avgjørende for at fotballdommerne vurderte banningen som et brudd på regelverket. Metode, informanter og data I undersøkelsen hadde jeg to metoder, en anonym kvantitativ spørreundersøkelse og et semistrukturert dybdeintervju med sportskommentator Mina Finstad Berg. Den anonyme spørreundersøkelsen var studiens hovedmetode. Informantene i undersøkelsen var fotballdommere som hadde opplevd minimum en bannesituasjon blant fotballspillerne i kampen de dømte. Informasjonen i undersøkelsen bygger på fotballdommernes selvrapporterte vurdering av bannesituasjonen som oppsto. Dybdeintervjuet gikk ut på å få en dypere innsikt i hvordan banning ble vurdert i fotballen fra et utenforstående persektiv. Resultater og konklusjoner I undersøkelsen kom det frem at personrettet banning var den mest avgjørende faktoren for om banningen ble vurdert som sanksjonerbar eller ikke. Jeg presenterte også seks ulike perspektiver å vurdere banning ut ifra: 1) rettet banning, 2) talerens intensjon, 3) spontan reaksjon, 4) overført betydning, 5) mottakerens opplevelse av banningen og til slutt 6) banneordenes selvstendige styrke.