Politikere, en forlengelse av folket – Hvordan politikere konstituerer seg selv på Dagsnytt 18

Abstract

Konstitutiv retorikk har etablert seg som en givende tilnærming, men så langt er det ikke utnyttet i særlig grad på norsk politikk. Dette gir oss en annen måte å forstå politikken – herunder forholdet mellom politikere og velgere – enn den man typisk får fra statsvitenskapelige velgeratferdsundesøkelser, osv. Konstitutiv retorikk må forstås som et viktig tilskudd i forskning som handler om å forstå politikk, og denne oppgaven likeså. Jeg har vist hvordan identifikasjon spiller en viktigere rolle enn overbevisning i politiske debatter når politikere appellerer til publikum – herunder velgere. Politikere og velgere finner hverandre ved å identifisere seg med et felles verdigrunnlag. Altså når en velger bestemmer seg for hvem han eller hun skal stemme på er det snarere fordi vedkommende identifiserer seg med et politisk parti eller en politiker fremfor at de har blitt overbevist om å stemme på dem. Jeg har vist hvordan politikere konstituerer seg selv og andre aktører ved hjelp av Althussers interpellasjonsteorier og Burkes identifikasjon. Jeg har sett hvordan andre retorikere som Charland og Schou Therkildsen har brukt og forstått den samme teorien, og trukket dem inn i oppgaven min. Politikere skaper et folk som de snakker på vegne av. Dette folket har et ønske, en andre persona, som velgere kan identifisere seg med. Politikere og velgere er konstituert som gjensidig avhengig av hverandre, og politikere omtales som folkevalgte og forstås som en forlengelse av befolkningen. Det foregår en kontinuerlig konstituering der politikere må forholde seg til doxa, der forholdet mellom politikere og velgere utfordres, der politikere, velgere og andre aktører gjennom et felles språk, felles forståelse for hva det norske demokratiet skal være, hele tiden forankrer sin posisjon, og hvordan vi skal forstå den. Det er demokratiske verdier som ligger til grunn for denne konstitueringen der politikere er konstituert med forankring i befolkningen, og velgerne med forankring i politikerne.