Fysikk i naturfagbøkene for Vg1 : allmenndannende og interessant?

Abstract

Denne masteroppgaven er en komparativ analyse av fysikkapitlene i de fire lærebøkene Senit, Nexus, Kosmos og Naturfag 5, med fokus på allmenndannelse og interesser.

Med den nye læreplanen – Kunnskapsløftet 2006 – fikk skolen blant annet nye lærebøker i naturfag Vg1. De fire bøkene dekker omtrent hele markedet for studieforberedende fag. Mange lærere bruker lærebøkene som mal for undervisningen. Lærebøkene kan dermed ha mye å si for elevers møte med naturvitenskapen. Oppgaven vil derfor forsøke å svare på hva elevene kan møte gjennom bøkene. Dette vil bli gjort ved å se på vektlegging av kompetansemål, hvorvidt bøkene stemmer overens med elevers interesser og hvor allmenndannende bøkene er.

Vektlegging av kompetansemål undersøkes ved en kvantitativ opptelling. Gjennom analysen kom jeg fram til at de fire lærebøkene har vektlagt de ulike kompetansemålene med omtrent lik andel av pensum, men de er veldig forskjellige med tanke på vektlegging av stoff som ikke direkte kan knyttes mot kompetansemålene. Dette får betydning for bruken av bøkene og gjør at læreren får en viktig rolle i å vurdere hva som er mest hensiktsmessig for å nå læreplanens kompetansemål.

ROSE- undersøkelsen kartla hva 15- årige elever er interessert i å lære om. Disse interessene er brukt i oppgaven for å undersøke hvordan jenters og gutters interesser var representert i lærebøkene. Det viste seg å være en god del av temaene som elever interesserer seg for, som går igjen i bøkene. Jenter og gutters interesser blir møtt i samme grad, men det er en del variasjon mellom bøkene i hvordan de møter elevene i deres interesser.

Gjennom Læreplanverket kommer det frem at naturfag skal være et fag for alle og bidra til elevers allmenndannelse. Denne lærebokanalysen undersøker om bøkene bidrar til allmenndannelse, slik dette begrepet er definert hos Sjøberg (2009), i de fire argumentene for å ha naturfag i en skole for alle. Ut fra disse fire argumentene ble det i oppgaven laget et rammeverk, for å analysere hvor allmenndannende bøkene er. Det viste seg å være mye stoff som kan knyttes mot allmenndannelse, hvis brukerne av lærebøkene legger opp til dette. Også her var det variasjoner mellom bøkene, men for alle bøkene var det en god del tekst som kan knyttes opp mot allmenndannelse.

Denne studien viser at alle bøkene har vektlagt kompetansemålene, interessestoff og stoff som kan knyttes til allmenndannelse på forskjellige måter. Studien kan være med på å bevisstgjøre læreren på hans eller hennes rolle. Det er læreren som er ansvarlig for opplæringen, ikke boken. Ved å observere at bøkene er så ulike, ser man tydelig at de ulike forfatterne har ulik oppfatning av læreplanen. Er læreren bevisst på dette, kan han eller hun gjøre en grundig jobb i møtet med læreplanverket, slik at undervisningen kan legges opp etter lærerens oppfattede læreplan. Bøkene har potensial til å brukes i undervisningen av et allmenndannende naturfag, som appellerer til elevenes interesser, men det er opp til læreren å utnytte dette potensialet.

This thesis is a comparative analysis of the physics chapters in the four textbooks Senit, Nexus, Kosmos and Naturfag 5, with a focus on scientific literacy and interests.

With the new curriculum – Kunnskapsløftet 2006 – the schools got new textbooks in the science subject in Vg1. The four textbooks cover almost the whole market for the academic preparation courses. Many teachers use textbooks as a template for teaching. Therefore textbooks can be important for students' encounter with science. This thesis will therefore try to answer what the students can meet through the textbooks. This will be done by looking at the emphasis of the competence aims of the curriculum, whether the books match the students' interests and how much scientific literacy the books have.

The emphasis of competence aims of the curriculum is examined by a quantitative count. Through the analysis I have discovered that the four textbooks have emphasized the different competency goals of the curriculum of approximately equal proportion, but they are very different in terms of emphasis on material not directly related to the competence goals. This will be important for the use of the books and makes the teacher an important part in assessing what is most appropriate for achieving curriculum competence.

From The curriculum we know that science is a subject for everyone. This goal requires the content to reach out to everyone, not just an elite. This is defined as scientific literacy. This textbook analysis examines whether the books helps to scientific literacy. The analysis is also an assessment of how physics textbooks have emphasized the competence aims of the curriculum and whether the books match the students' interests.

ROSE survey mapped what 15-year-old students are interested in learning about. These interests are used in this thesis to investigate how girls' and boys' interests were represented in textbooks. Many of these topics was found in the books. Girls and boys' interests are met to the same extent, but there is some variation between the books in how they meet the students in their interests.

From The curriculum we know that science is a subject for everyone and contribute to pupils' scientific literacy. This textbook analysis examines whether the books contribute to scientific literacy, as such term is defined in Sjøberg (2009), in his four arguments for science in a school for everyone. From these four arguments there were made a framework for analyzing the scientific literacy in the books. It turned out to be much substance that can be linked to scientific literacy, if the users of textbooks want this. Again there were variations between the books, but for all the books there was a lot of text that can be linked to literacy.

This study shows that all books have emphasized competence goals, interest substances and scientific literacy in various ways. The study may help to make the teacher aware of his or her role. The teacher is responsible for the education, not the book. By observing that the books are so different, one sees clearly that the different authors have different perception of the curriculum. If the teacher is aware of this, he or she can do a thorough job in meeting with the curriculum so that teaching can be added after the teacher's perceived curriculum. The books have the potential to be used in the teaching of scientific literacy science course that appeal to students’ interests, but it is up to the teacher to exploit this potential.