| dc.description.abstract | Med utgangspunkt i data fra kvalitative dybdeintervjuer studere denne oppgaven hvordan normalitetsprinsippet praktiseres overfor psykiske syke innsatte i norske fengsler. I forlengelse av dette undersøker også oppgaven hvordan fengselstjenesten og helsetjenesten samarbeider for å forebygge selvskading og selvmord i fengsel. Det teoretiske rammeverket bygger på normalitetsprinsippet og begrepet "normalitet" i sammenheng med straffegjennomføring og fengselsmiljø. I norsk straffegjennomføring skal frihetsberøvelsen være det største ondet ved straffen og under soning skal rehabilitering være det mest sentrale prinsippet. I den grad det er mulig har man dermed som fengslet stadig sine øvrige rettigheter i behold. Normalitetsprinsippet er et rettighetsbasert prinsipp, som ikke bare tilsier at fengslede under straffegjennomføringen beholder sine rettigheter, men at livet under soningen også skal være så normalt som mulig. Det er Kriminalomsorgen, i samarbeid med offentlige etater, som har et særlig ansvar for å sørge for at de innsattes rettigheter ivaretas i tråd med normalitetsprinsippet. For å svare på forskningsspørsmålene har det blitt gjennomført intervjuer med fagpersoner på områdene fengsel og helsetjenesten tilknyttet fengsel. Å intervjue mennesker fra både fengselstjenesten og helsetjenesten har gitt et spennende innblikk i begge aktørenes erfaring, og grunnlag for å analysere samarbeidet med å ivareta psykisk syke innsatte i fengsel. Oppgavens funn indikerer at en innsattgruppe preget av stadig mer psykisk sykdom, dårlige bygningsmessige forhold og mangel på ressurser er faktorer som står i veien for å ivareta normalitetsprinsippet overfor psykisk syke innsatte. Innsatte med nedsatte funksjonsevner og psykiske utfordringer, kombinert med fengslets manglende tilbud, fører ikke sjelden til at innsatte blir isolert. En konsekvens av dette er økende antall tilfeller av selvskading og selvmord. Samarbeidet mellom fengselstjenesten og helsetjenesten er et viktig ledd i forebyggingen av selvskading og selvmord. Oppgavens funn viser at underbemanning og isolasjon som en sikkerhetsløsning ved selvskading og selvmordsfare fører til at normalitetsprinsippet ikke ivaretas på en tilstrekkelig måte. Funnene viser at kvinner tidvis lider enda større tap enn menn på dette området, da det utgjør en mindre gruppe i fengselspopulasjonen. Kvinner i fengsel har andre behov som krever tilrettelegging og dette beskrives som utfordrende. For lite ressurser, bygningsmessige forhold og mangelen på sosial kontakt står i veien for at normalitetsprinsippet etterleves på en tilstrekkelig måte når det kommer til forebygging av selvskading og selvmord i norske fengsler. | nob |