Minoriserte subjekter av begjær Identitetsforståelse blant skeive personer med minoritetsbakgrunn i Norge

Abstract

Denne studien er en undersøkelse av det tilgjengelige begrepsapparatet brukt av skeive personer med minoritetsbakgrunn i Norge for å italesette sin identitet. Oppgaven ser spesifikt på hvordan gruppen forstår, anvender og arbeider med begrepene «skeiv» og «minoritet». Det empiriske materialet i denne studien er basert på seks halvstrukturerte intervjuer med fokus på informantenes fortellinger om seg selv. Materialet har i ettertid blitt analysert ved bruk av en tematisk analyse. I norsk sammenheng finnes det et fåtall av studier som tar for seg identitetsarbeidet til skeive med minoritetsbakgrunn med fokus på språket. Denne studien er ment som et tilskudd i et underrepresentert forskningsfelt. Gjennom en undersøkelse av språket har funnene i studien gitt innblikk i de ulike måtene informasjonsgruppen er fremmedgjort grunnet deres seksuelle orientering og rasialiserte bakgrunn. Disse formene for fremmedgjøring har kommet frem i sosiale arenaer der enten deres skeivhet eller rasialiserte bakgrunn blir stilt spørsmål ved. Spesielt opplever én gruppe, som har en forelder med minoritetsnorsk bakgrunn og en med majoritetsnorsk bakgrunn, spesifikke former for fremmedgjøring som er med på å skape ytterligere konflikter i deres forståelse av seg selv som «minoritet». Sett i sammenheng med Sara Ahmeds teori om orientering og objekter, er disse formene for fremmedgjøring med på å plassere informantene i en kontinuerlig posisjon av «den Andre». Likevel viser funnene at skeive med minoritetsbakgrunn ikke definerer sin egen identitet fra et utgangspunkt som «den Andre». Til tross for å være anerkjennende av egen posisjon i samfunnet som annengjort, tyr informantene likevel til andre måter for å forstå sin identitet på. Dette er kjennetegnet i en kritisk tilnærming til deres posisjon som annengjort der begrepene «skeiv» og «minoritet», istedenfor å signalisere en undertrykkende rolle, heller beskriver fellesskapene og samholdet som eksisterer mellom dem. Tilnærmingen informantene har til sin egen identitet illustrerer alternative måter for subjektdannelse for historisk undertrykte grupper som ikke er forankret i et underordnet forhold til det «Vestlige subjektet» som forstått av Spivaks kritikk av den vestlige epistemologien (1988). Denne studien ser imidlertid ikke kun på identitetsarbeid hos skeive med minoritetsbakgrunn, men diskuterer i tillegg subjektdannelse hos personer som er innenfor de normative rammene for identitet i samfunnet. Gjennom en undersøkelse av informantenes møte med de normative strukturene trekker analysen frem hvordan heteroseksualitet og hvithet er konstruert og reprodusert til den grad at de oppleves som essensielle og universale.

This study is an investigation into the conceptual tools available to queer people of color in Norway, to articulate their own identities. Specifically, it asks how this group understands, applies, and works with the terms “skeiv” [queer] and “minoritet” [minority]. The empirical material in this study is taken from six semi-structured interviews, with a focus on informants’ self-narratives. This material has then been analysed using thematic analysis. In the norwegian context one finds few studies on the identity-building of queer people from minority backgrounds focusing on discourse. This study is intended as a contribution to an underresearched field. Through an investigation into language, the findings of the study give an insight into the various ways the informants are alienated due to their sexual orientations and racialized backgrounds. These forms of alienation emerge in social milieus where either their queerness or their racialised background are questioned. A particular experience of one group - those with one parent of a Norwegian minority background and another with a Norwegian majority background - are specific forms of alienation which foment further conflict in their understanding of themselves as “minoritet”. Seen in the context of Sara Ahmed’s theory of orientation and objects, these forms of alienation result in the informants being placed perpetually in the position of “the other”. Nevertheless, the findings show that queer people of a minority background do not define their own identities from the viewpoint of “the other”. Despite being aware of their own position in society as othered, the informants tend to other methods of understanding their identities. This is characterized by the critical approach taken to the otheredness of their positions whereby the terms “skeiv” and “minoritet”, rather than denoting an oppressed position, instead describe the communities and solidarity which exist between them. The informants’ adopting this approach towards their own identities illustrates alternative methods of subject formation for historically oppressed groups, ones which are not anchored in a subordinate relationship to the “western subject” as understood by Spivak’s seminal critique of western epistemologies (1988). This study, however, does not only look at the identity-building work of queer people of color, but also discusses the subject formation of people who are within the normative bounds of social identity. Through an analysis of the informants’ meetings with these normative structures, the findings lay out the ways in which heterosexuality and whiteness are constructed and reproduced to the degree that they are experienced as essential and universal.