Videosamtale på AMK

Abstract

Denne studien er en brukererfaringsundersøkelse basert på kvantitativ metode. AMK-operatørene ved AMK-sentralen i Vestre Viken fylte ut evalueringsskjema over en periode på to år etter oppstart av videosamtale. Det gjøres en deskriptiv analyse av dataene fra evalueringsskjemaene og aktivitetstallene fra AMK-sentralen i Vestre Viken. Det ble innhentet 4400 evalueringsskjemaer. I samme periode var det 5083 videosamtaler. Dette gir en svarprosent på 86,6 %.Studien viser at videosamtale benyttes i de fleste typer situasjoner hvor man ringer medisinsk nødnummer. AMK-operatørene opplevde bruk av videosamtale som nyttig i 92,5 % av videosamtalene som ble gjennomført. I 9,8 % av videosamtalene oppfattet AMK-operatøren på grunn av videosamtale at pasienten var mer syk eller skadet enn hen trodde. I 21,1 % av videosamtalene oppfattet AMK-operatøren at pasienten var mindre syk eller skadet enn hen trodde. Funnene kan tyde på at kvaliteten i helsehjelpen fra AMK-operatørene ble bedre ved bruk av videosamtale på AMK. Etter at videosamtale ble opprettet ble det beskrevet tekniske utfordringer i 8,6 % av videosamtalene. Belastende synsinntrykk for operatørene oppleves ikke som en utfordring. Det har ikke vært noen endring i reaksjonstiden på AMK-sentralen etter at man startet med videosamtale. Videosamtale ble brukt i 6,3 % av alle nødanropene til AMK-sentralene. Denne studien viser at bruk av video kan føre til en redusert bruk av ambulanseressurser. Denne reduksjonen er imidlertid liten i forhold til det totale antallet ambulanseoppdrag i ambulansetjenesten. For å vurdere om digital hjemmeoppfølging og bruk av videosamtale på medisinske nødmeldesentraler fører til bedre helsehjelp, er det behov for ytterligere forskning. Det er også nødvendig med mer forskning for å vurdere hvorvidt digital hjemmeoppfølging og bruk av videosamtale på AMK er ressursbesparende.

This study is a user experience survey, based on a quantitative method. The operators at the emergency dispatch center (EMDS) in Vestre Viken health thrust, filled in an evaluation form over a period of two years after commencement of video call. A descriptive analysis was made of the data from the evaluation forms and the activity figures from the EMDS in Vestre Viken. 4 400 evaluation forms were collected. In the same period there were 5 083 video calls. This gives a response rate of 86.6%. The study shows that video calls are used in most types of situations where medical calls are made.The EMDS operators experienced the use of video calls as useful in 92.5 % of the video calls that were conducted. In 9.8 % of the video calls, the EMDS operator noticed because of the video call, that the patient was more ill or injured than he thought. In 21.1 % of the video calls, the EMDS operator perceived that the patient was less ill or injured than he thought. The findings may indicate that the quality of health care provided by EMDS- operators improved with the use of video call with EMDS. After video call was established, technical challenges were described in 8.6% of the video calls. A burdensome visual impression for the operators is not perceived as a challenge. There has been no change in the reaction time at the EMDS after starting with video calls. Video calls were used in 6.3% of all emergency calls to the EMDS. This study shows that the use of video can lead to a reduced use of ambulance resources. This however, the reduction is small compared to the total number of ambulance assignments in the ambulance service. To assess whether digital home follow-up and the use of video calls in medical emergency call centers lead to better health care, there is a need for further research. It is also more research needed to assess whether digital home monitoring and use of video calls on EMDS are resource-saving.