IMPLEMENTERING AV ANTIBIOTIKASTYRINGSPROGRAMMER Ansattes vurdering av kontekstuelle implementeringsfaktorer

Abstract

Bakgrunn: Handlingsplanen mot antibiotikaresistens ble vedtatt av den norske regjeringen i 2015. Målsettingen var å redusere forbruket av bredspektret antibiotika med 30% sammenliknet med forbruket i 2012. For å oppnå dette ble det satt i gang antibiotikastyringsprogrammer (ASP) ved alle sykehus i Norge. Noen sykehus og avdelinger har klart endringen bedre enn andre, noe vi også ser ved Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS). Ved LDS er det til dels store forskjeller i bruken av antibiotika ved de ulike sengepostene og forskjell i utvikling over tid. Vi ønsket å forstå hvorfor noen enheter klarer å opprettholde anbefalt antibiotikapolitikk ved å ta endringene mer innover seg og være mer trofaste til retningslinjene mens andre faller tilbake til gammel praksis. Implementeringsteori forsøker å forklare hvordan innføring av ny praksis er avhengig av at de ansatte opplever tilstrekkelig tilrettelegging, mening, gjennomførbarhet og at implementeringen kommer til en akseptabel kostnad. Det finnes flere rammeverk for å forstå implementering og ett av disse er Implementation Process Assessment Tool (IPAT). PAT bygger på etablerte implementeringsteorier og brukes for å måle den individuelle og kollektive modenheten for endring og hvilket endringsstadium organisasjonen er i. Vi ønsket å bruke IPAT for å måle graden av implementering av et antibiotikastyringsprogram ved to enheter på et sykehus. Fordi en endringsprosess inneholder både strukturelle, ressursmessige og psykologiske momenter kan implementeringen av endringen måles med ulike verktøy. IPAT27 er én måte å måle dette på. Metode: Vi innhentet forbrukstall for antibiotikabruk ved to sengeposter på LDS. Samtidig gjennomførte vi IPAT-undersøkelsen på de samme sengepostene. IPAT ble valgt som et verktøy for å måle faktorer som ofte inngår i endringsprosesser. Vi ønsket å sammenlikne skår på IPAT-undersøkelsen mellom to sengeposter og mellomyrkesgrupper.. IPATs 27 items er påstander hvor man skårer grad av enighet for å kartlegge hva de ansatte oppfatter som viktig i forbindelse med innføringen av ny praksis. IPAT måler de ansattes oppfatning eller erfaring og er ikke objektive mål. IPAT27 består av 27 spørsmål hvor 26 av dem besvares på en Likert-skala fra 1-5. Ett spørsmål, nummer 20, er et valgspørsmål hvor man må ta stilling til en påstand. Resultater: Tall for antibiotikabruk ved to sengeposter på LDS viste at det var stor forskjell mellom sengepostene. Den ene sengeposten hadde en mindre stigning i forbruket og stabilisert seg på et lavere nivå enn den andre sengeposten hvor det hadde vært en bratt stigning og stabilisering på et høyere forbruksnivå. Forbrukstallene ble sammenliknet med svarene på IPAT-spørsmålene. Syttiseks ansatte ved to sengeposter svarte på undersøkelsen. Det var 21 leger, 51 sykepleiere og fire farmasøyter. Den sengeposten som i stor grad følger retningslinjene hadde signifikant høyere skår på Likert-skalaen på fem av 26 spørsmål. Enheten som hadde lyktes best skårer høyere på spørsmålene som dreier seg om den individuelle kjennskapen til, interessen for og vurderingen av retningslinjene, men også den kollektive oppfattelsen av faglig diskusjon, interesse, kunnskap, stemning og lederforankring. Generelt er engasjementet mer positivt ved den ene sengeposten hvor også forbrukstall av antibiotika viser en positiv utvikling. Ved sammenlikning av leger mot sykepleiere svarer legene signifikant høyere på 13 av 26 spørsmål i undersøkelsen. Dette er både spørsmål som dreier seg om den individuelle kjennskapen til, interessen for og vurderingen av retningslinjene, men også den kollektive oppfattelsen av faglig diskusjon, interesse, kunnskap, stemning og lederforankring. På spørsmål 20 er det ingen leger som svarer at de ikke har hørt om eller gjort noe med problemstillingen, mens 15/51 (29%) sykepleiere sier de ikke har hørt om, eller ikke gjort noe i arbeidet med reduksjon av antibiotikaforbruket (p<0,01). Det er ingen forskjell mellom sengepostene i resultatene på spørsmål 20. Det var høy grad av intern enighet målt ved Cronbachs alfa både mellom sengepostene og yrkesgruppene. Konklusjon: Ved hjelp av IPAT27 har vi kartlagt områder som kan se ut til å være viktige i arbeidet med å redusere antibiotikaforbruket ved LDS. Ved sammenlikning av skår på IPAT27 ser vi at den enheten som skårer høyest har klart å oppnå et lavere forbruk enn enheten som ser ut til å ta endringene mindre innover seg. Forskjellen mellom seksjonene kan delvis forklares ut fra ulik sammensetning av de ansatte, men det var imidlertid små forskjeller i intern konsistens (Cronbach-alpha) mellom sengepostene. Ved sammenlikning av yrkesgrupper skårer leger høyere enn sykepleiere. Vi ser at kunnskap, engasjement, interesse, støtte, stemning og lederforankring er viktige elementer for å få til varig endring av antibiotikabruk ved sykehuset.

Background: The action plan against antibiotic resistance was adopted by the Norwegian government in 2015. The goal was to reduce the use of broad-spectrum antibiotics by 30% compared to the 2012 consumption. To achieve this, antibiotic stewardship programs (ASP) were implemented in all hospitals in Norway. Some hospitals and departments have managed the change better than others, as observed at Lovisenberg Diakonale Sykehus (LDS). At LDS, there are significant differences in antibiotic use among different wards and variations over time. The objective was to understand why some units can maintain recommended antibiotic policies by embracing changes and adhering more faithfully to guidelines, while others revert to old practices. Implementation theory seeks to explain how the introduction of new practices depends on employees experiencing adequate facilitation, meaning, feasibility, and acceptable implementation costs. There are several frameworks for understanding implementation, and one of them is the Implementation Process Assessment Tool (IPAT). IPAT is based on established implementation theories and is used to measure individual and collective readiness for change and the stage of change the organization is in. We wanted to use IPAT to measure the degree of implementation of an antibiotic stewardship program in two units at a hospital. Because a change process includes structural, resource, and psychological elements, the implementation of the change can be measured using various tools. IPAT27 is one way to measure this. Method: We obtained antibiotic consumption figures for two wards at LDS and concurrently conducted the IPAT survey in the same wards. IPAT was chosen as a tool to measure factors often involved in change processes. We aimed to compare scores on the IPAT survey between two wards and between professional groups. IPAT's 27 items consist of statements where respondents score the degree of agreement to assess what employees perceive as important in the introduction of new practices. IPAT measures employees' perceptions or experiences and is not based on objective measures. IPAT27 comprises 27 questions, with 26 answered on a Likert scale from 1-5. One question, number 20, is a choice question where respondents must take a position on a statement. Results: Antibiotic consumption figures for two wards at LDS showed significant differences between the wards. One ward had a smaller increase in consumption and stabilized at a lower level than the other ward, which experienced a steep increase and stabilization at a higher consumption level. Consumption figures were compared with responses to IPAT questions. Seventy-six employees in two wards responded to the survey, including 21 doctors, 51 nurses, and four pharmacists. The ward that largely follows guidelines had significantly higher scores on the Likert scale for five out of 26 questions. The unit that performed the best scored higher on questions related to individual knowledge, interest, and assessment of guidelines, as well as the collective perception of professional discussion, interest, knowledge, atmosphere, and leadership support. Overall, engagement is more positive in the ward where antibiotic consumption figures also show a positive trend. When comparing doctors to nurses, doctors score significantly higher on 13 out of 26 survey questions. These include questions about individual knowledge, interest, and assessment of guidelines, as well as the collective perception of professional discussion, interest, knowledge, atmosphere, and leadership support. On question 20, no doctors answer that they have not heard about or done anything about the issue, while 15 out of 51 (29%) nurses say they have not heard about it or have not done anything to reduce antibiotic consumption (p<0.01). There is no difference between the wards in the results of question 20. There was a high degree of internal agreement measured by Cronbach's alpha both between wards and professional groups. Conclusion: Using IPAT27, we have identified areas that seem to be important in the effort to reduce antibiotic consumption at LDS. When comparing scores on IPAT27, we see that the unit with the highest score has managed to achieve lower consumption than the unit that seems less receptive to changes. The difference between the sections can be partially explained by the different composition of employees, but there were small differences in internal consistency (Cronbach's alpha) between wards. When comparing professional groups, doctors score higher than nurses. We see that knowledge, engagement, interest, support, atmosphere, and leadership support are crucial elements for achieving lasting change in antibiotic use at the hospital.