Kan forskjeller i kommunenes prioriteringer og tjenestetilbud forklare variasjonen i antall overliggerdøgn?

Abstract

Bakgrunn 1. januar 2012 ble Samhandlingsreformen innført, og økonomiske insentiver for rett ressursbruk var et av virkemidlene i reformen. Ordningen med kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter fra første dag var ett av tiltakene, etter at man hadde sett et stadig økende antall pasienter som var ferdigbehandlet i sykehus som ble liggende i spesialisthelsetjenesten i påvente av et kommunalt tilbud. I 2022 måtte kommunene betale 5 306 kroner per overliggerdøgn i sykehus for pasienter som var meldt utskrivningsklare. Norge består i 2023 av 356 kommuner. Det er betydelige ulikheter i blant annet geografi, demografi og størrelse mellom kommunene, og kommunene prioriterer ulikt og tilpasser sitt tjenestetilbud til lokale forhold. Det er begrenset med nyere evalueringer som ser på hvordan kommunenes ressursbruk og tjenestetilbud påvirker antall overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten. Denne oppgaven tar sikte på å undersøke om det er ulikheter i kommunenes prioriteringer og tjenestetilbud som påvirker antall overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten. Data Siden kommunene er svært ulike er det valgt ut de 62 kommunene i landet med over 20.000 innbyggere. Data er hentet fra SSB statistikkbank og Helsedirektoratet. Følgende variabler er inkludert: kommunenes frie inntekter, utgifter til kommunale helse- og omsorgstjenester per innbygger, andel av befolkningen over 80 år, langtidsplasser og korttidsplasser per 1 000 innbyggere, legetimer per uke per beboer i sykehjem, tidsbegrenset opphold – gjennomsnittlig antall døgn per opphold og årskostnad per døgnplass i institusjon. Resultater I denne studien finner vi at liggetid i korttidsplasser har signifikant sammenheng med antall overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten (p=0,03). Vi finner ikke sammenheng med antall korttidsplasser eller langtidsplasser og antall overliggerdøgn i spesialisthelsetjenesten. Kommunenes frie inntekter har ikke signifikant betydning for antall overliggerdøgn. Utgifter til helse- og omsorgstjenester og årskostnad per døgnplass gir signifikant flere overliggerdøgn ved et 10 % signifikansnivå, men den reelle betydningen er usikker. Konklusjon Kommunene ser ut til å kunne redusere antall overliggerdøgn ved å sikre god pasientstrøm i korttidsplassene sine.