Et verktøy for planlegging, styring og evaluering av forskningsprosjekter

Abstract

Læring, kvalitetsutvikling og forskning er beslektede aktiviteter. Forskning kan betraktes som en kontinuerlig læringsprosess både for den enkelte forsker og for forskningen som samfunn og aktivitet. Læringen er den naturlige kjernen i forskningens ønske om ny erkjennelse, men denne læringen bør være like sentral for myndigheter og andre som organiserer, finansierer og tilrettelegger for forskning fordi læring er nøkkelen til kvalitetsutvikling. Imidlertid har læring og kvalitetsutvikling fått lite oppmerksomhet blant forskere og i forskningsmiljøer. På institusjons- og myndighetsnivå er evaluering av forskning i dag fokusert på resultatene av forskningen, mens måten forskningen gjennomføres på sjelden beskrives og vurderes. En sentral ambisjon med denne oppgaven var å søke kunnskap som kan danne grunnlag for å utvikle et mulig verktøy for å styrke kvalitetsutviklingsperspektivet i forskning. Oppgaven fokuserer på den type forskning jeg selv utøver og leder; biomedisinsk grunn- og translasjonsforskning. Oppgaven bygger på innledende intervjuer med to næringslivsledere med lang erfaring fra prosjektarbeid, og et fokusgruppeintervju med seks forskere som har en rolle som forskningsgruppeledere og har ledet forskningsprosjekter som har resultert i artikler med høy uttelling på den tradisjonelle resultatindikatoren «impact factor». Dette bidro til informasjon og forståelse som ikke er tilgjengelig fra andre kilder enn fra forskerne med slik erfaring. Ved hjelp av en tematisk analyse av fokusgruppeintervjuet identifiserte jeg fellestrekk ved vellykkede forskningsprosjekter, som kunne kategoriseres i hovedtemaene «mennesker» og «rammeverk». Fellestrekkene dannet utgangspunkt for utarbeidelsen av et verktøy i form av en sjekkliste til bruk for forskere. Sjekklisten omfatter spørsmål som kan brukes i planlegging, styring og evaluering av forskningsprosjekter, med mål både om umiddelbar kvalitets-forbedring for prosjekter som benytter seg av listens spørsmål, men viktigere som et utgangspunkt for kontinuerlig læring. På sikt kan sjekklisten dermed bidra til læring og kvalitetsutvikling innen forskning. Sjekklisten illustrerer også at forskningsledelse har en rekke fellestrekk med ledelse innen andre bransjer, og at god forskningsledelse først og fremst er god ledelse. Denne erkjennelsen bør ha betydning for utdannelsen av forskere, og for rekruttering til lederstillinger innen forskning.