Tannleger sine erfaringer med og holdninger til fenomenet overbehandling

Abstract

Formål: Formålet med prosjekter er å få mer kunnskap og undersøke om hvilke erfaringer og holdninger tannleger har til fenomenet overbehandling. Det er lite kunnskap om dette. Det er derfor nødvendig å sette søkelyset på et tema som er viktig og blir mer sentralt i dagens samfunn ettersom tannhelsen til befolkningen blir bedre. Det er lite forskning om overbehandling i tannhelsetjenesten i Norge. Dette utgjør et kunnskapshull, som denne oppgaven er et bidrag til å tette. Kunnskap om erfaringer og holdninger til overbehandling i privat tannhelsetjeneste, og bevisstgjøring om dette, er viktig for å håndtere problemet. Det kan bidra til refleksjon om hva som er faglig forsvarlig tannbehandling, og hva som er etisk motstridende. Ved å belyse tannleger sine erfaringer og holdninger til fenomenet overbehandling forsøker denne oppgaven å bidra til mer kunnskap, som igjen kan styrke utøvelsen av å tilby tannhelsefremming, etisk og forsvarlig tannhelsetilbud til befolkningen. Problemstilling: Hvilke forståelse av, erfaringer med og holdninger til fenomenet overbehandling har tannleger? Teoretisk forankring og metode: Konstruktivisme er studiens vitenskaps teoretiske perspektiv Det er brukt en kvalitativ forskningsmetode for å besvare problemstillingen . Utvalget bestod av seks tannleger fra privat tannhelsetjeneste. Tematisk analyse ble brukt for å analysere dataene. Resultat og konklusjon: Denne studien viser at var variasjon i hvordan deltagerne forsto overbehandling. Situasjoner kunne oppfattes ulikt og respondentene hadde ulike grenser for hva de oppfattet som overbehandling. Grensene kunne være uklare og situasjonsavhengige. Kosmetisk tannbehandling ble både sett på som overbehandling og som nødvendig behandling dersom formålet var å oppnå optimal sosial funksjon. Om tjenester ble oppfattet som overbehandling avhenger derfor av faglig og sosial kontekst. I tillegg spiller bakgrunn, livserfaring og kunnskapssyn inn på respondentenes oppfatninger av hva som er overbehandling. Deltagere som hadde erfart fenomenet på nært hold, svarte tydeligere på hva som var overbehandling, mens andre opplevde det mer utfordrende å relatere til fenomenet, samtidig som de reflektere over egne holdninger til fenomenet. Samlet sett ble fenomenet oppfattet som et økende og bekymringsverdig problem som var ønskelig å forebygge. Den generelle samfunnsutviklingen synes å ha en sentral rolle i hvilken behandling som etterspørres og som tilbys.

Purpose: The purpose of projects is to gain more knowledge and survey what experiences and attitudes dentists have towards the phenomenon of overtreatment. There is little knowledge about this. It is therefore necessary to put the spotlight on a topic that is important and is becoming more central today as the population's dental health improves. There is little research on overtreatment in the dental health service in Norway. This constitutes a knowledge gap, which this thesis is a contribution to filling. Knowledge of experiences and attitudes towards overtreatment in private dental health services, and raising awareness of this, is important to deal with the problem. It can contribute to reflection on what is professionally sound dental treatment, and what is ethically contradictory. By elucidating dentists' experiences and attitudes towards the phenomenon of overtreatment, this thesis attempts to contribute to more knowledge, which in turn can strengthen the practice of offering dental health promotion, ethical and responsible dental health services to the population. Research question: What understanding of, experiences with and attitudes towards the phenomenon of overtreatment do dentists have? Theoretical grounding and method: Constructivism is the study's scientific theoretical perspective. A qualitative research method has been used to answer the problem. The committee consisted of six dentists from private dental health services. Thematic analysis was used to analyze the data. Result and conclusion: This study shows that there was variation in how the participants understood overtreatment. Situations could be perceived differently, and the respondents had different limits for what they perceived as overtreatment. The boundaries could be unclear and situation dependent. Cosmetic dentistry was seen both as overtreatment and as necessary treatment if the purpose was to achieve optimal social function. Whether services were perceived as overtreatment therefore depends on the professional and social context. In addition, background, life experience and knowledge have an impact on the respondents' perceptions of what constitutes overtreatment. Participants who had experienced the phenomenon up close answered more clearly what was overtreatment, while others found it more challenging to relate to the phenomenon, while also reflecting on their own attitudes to the phenomenon. Overall, the phenomenon was perceived as a growing and worrying problem that should be prevented. The general development of society seems to have a central role in which treatment is requested and which is offered.