Hide metadata

dc.contributor.authorOlsen, Aimée Victoria
dc.date.accessioned2024-03-09T00:31:02Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.citationOlsen, Aimée Victoria. Energi i fysikk – En analyse av forvaltningen av kjerneelementet «energi og energioverføringer» i to læreverk. Master thesis, University of Oslo, 2023
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/109340
dc.description.abstractEnergi er ett av begrepene vi har i fysikken som er overalt, men siden det er overalt kan det også ofte oppfattes som oppstykket. Energibegrepet er sett på en av fysikkens bærende ideer, og et begrep som er en sentral rød tråd gjennom faget. Energi er derfor et av kjerneelementene i fysikklæreplanen (LK20). Kjerneelementer skal styre fagets faglige innhold og progresjon. Læreplanene (LK20) er utarbeidet med dybdelæring som mål, blant annet for at kunnskapen elever opparbeider seg i skolen skal være varig. Til fysikklæreplanen (LK20) ble det skrevet to sett med læreverk, Kraft og Ergo. Disse læreverkene skal representere læreplanen. I denne oppgaven vurderes læreverkenes forvaltning av kjerneelementet «energi og energioverføring». Med dette som bakgrunn er min hovedproblemstilling følgende: Hvordan har fysikklæreverkene, Kraft fra Cappelen Damm og Ergo fra Aschehoug, valgt å forvalte kjerneelementet «energi og energioverføring»? Hovedproblemstillingen har jeg delt opp i to konkrete forskningsspørsmål som skal bidra til å svare på hovedproblemstillingen: 1) Hvordan er Duits «fire grunnleggende byggesteiner» av energibegrepet representert i læreverkene Kraft og Ergo? 2) Hvordan legger læreverkene Kraft og Ergo til rette for dybdelæring av kjerneelementet «energi og energioverføring» ved å danne grunnlag for koblinger som støtter opp om kunnskapsbygging og koblinger som fremmer kontinuitet? Jeg har analysert læreverkene med to forskjellige rammeverk for å vurdere forvaltningen av kjerneelementet. Det første rammeverket er Duits (2014) inndeling av energibegrepet i fire samhandlende ideer. De fire energi-byggesteinene er «omforming av energi», «energioverføring», «energibevaring» og «nedgang av energikvalitet». Dette rammeverket har latt meg vurdere hvordan læreverkene har dekket energibegrepet med et fysikkfaglig perspektiv. Det andre rammeverket er Scott et al. (2011) sitt rammeverk «Pedagogiske koblinger». Dette rammeverket kategoriserer de ulike typene av koblinger læreverkene har gjort for å tilrettelegge for dybdelæring i form av kunnskapsbygging og kontinuitet. Med dette rammeverket kan jeg vurdere hvordan læreverkene tilrettelegger for dybdelæring av energibegrepet. Resultatene viser at alle de fire energi-byggesteiner er til stede i begge læreverkene, og at både Kraft og Ergo har forvaltet kjerneelementet «energi og energioverføring» ved å bruke mange pedagogiske koblinger. Når det kommer til energi-byggesteinene er det størst representasjon av byggesteinene «energioverføring» og «omforming av energi» i læreverkene, og det er disse to som oftest er sammenkoblet. Både Kraft og Ergo tilrettelegger for dybdelæring med en sterk representasjon av «koblinger mellom begreper» og «kobling mellom representasjonsformer». Begge læreverkene danner mange kontinuitetskoblinger, på flere skalaer. Disse koblingene vil bidra til at elevene opparbeider dybdeforståelse av energibegrepet på tvers av kontekster og temaer. I kapitlene om Elektrisitet og Magnetisme er representasjonen av både energi-byggesteiner og pedagogiske koblinger lav i begge læreverkene. Dette er mye på grunn av indirekte begreps bruk knyttet til energibegrepet i disse teamene. Ord som spenning og strøm brukes ofte, når disse ikke kobles tydelig nok til energi kan det hindre utviklingen av dybdelæring i energi i disse temaene. Jeg fant en merkbar forskjell i læreverkenes tilnærming til fysikkfaget. Kraft har lavere antall koblinger og byggesteiner, og har en mindre begrepstung tilnærming og fokus på de sentrale delene i kapitlene. Ergo har et høyere antall koblinger, spesielt innenfor koblinger mellom den virkelige verden og vitenskapen. Dette gjør at læreverket formidler den vitenskapelige historien bedre og har større fokus på elevers spontane begreper knyttet til fysikk. Oppsummert har læreverkene mange likheter i deres forvaltning av kjerneelementet «energi og energioverføring». Begge tilrettelegger for dybdelæring gjennom mange koblinger mellom begreper, koblinger mellom representasjonsformer og kontinuitetskoblinger. Energibegrepet er representert ved bruk av alle de fire energi-byggesteinene i begge læreverkene, med fokus på byggesteinene «energioverføring» og «omforming av energi». Dette fokuset er naturlig dersom man analyserer kjerneelementet sin beskrivelse. Jeg savner at energi knyttes mer eksplisitt til temaer som elektrisitet og magnetisme. Læreverkene har også valgt å følge en tradisjonell tilnærming til energilære, og jeg tror at det her er mye dybdelæring å hente ved utvikling av kommende læreverk.nob
dc.language.isonob
dc.subjectlæreplan
dc.subjectlærebokanalyse
dc.subjectnaturfagsdidaktikk
dc.subjectpedagogiske koblinger
dc.subjectkjerneelement
dc.subjectdybdelæring
dc.subjectfysikkdidaktikk
dc.subjectenergi
dc.titleEnergi i fysikk – En analyse av forvaltningen av kjerneelementet «energi og energioverføringer» i to læreverknob
dc.title.alternativeEnergy in physics – An analaysys of the implementation of the core element "energy and energytransfers" in two physics textbookseng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2024-03-10T00:30:11Z
dc.creator.authorOlsen, Aimée Victoria
dc.date.embargoenddate3023-12-01
dc.rights.termsDette dokumentet er ikke elektronisk tilgjengelig etter ønske fra forfatter. Tilgangskode/Access code A
dc.type.documentMasteroppgave
dc.rights.accessrightsclosedaccess


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata