Formativ vurdering i matematikk. En studie om refleksjoner matematikklærere har om tilbakemeldinger i matematikk, og hvilke opplevelser elevene har av tilbakemeldingene

Abstract

Denne studien er laget for å forske på formativ vurdering i klasserommet. Studien tar for seg to ulike matematikk klasser og deres lærere. Klassene er fra to ulike ungdomsskoler. Klasse A hadde 20 elever, mens klasse B hadde 17. Elevene ble gitt et spørreskjema, mens lærerne deltok i et semi-strukturert intervju. Både spørreskjemaenes og intervjuenes hovedmål var å samle inn elevenes og lærernes refleksjoner rundt formativ vurdering. Hovedmålet med studien er å se på lærernes refleksjoner og elevenes opplevelser ved praktiseringen av formativ vurdering. Derfor er min problemstilling: «Hvilke refleksjoner har matematikklærere om tilbakemeldinger i matematikk, og hvilke opplevelser har elevene av tilbakemeldingene?» Hovedfunn viser til at relasjoner kan være viktig for praktisering av egen og hverandrevurdering. Implementeringen av god formativ vurdering krever at klassemiljøet tillater det og at læreren har god nok kunnskap om formativ vurdering. Elevene ser også ut til å ha nytte av korte og konkrete tilbakemeldinger. Hvis tilbakemeldingene er lange oppleves de som lite effektive. Dette gjenspeiles både i det lærerne uttaler, og det spørreskjemaet viser. Det viser seg også at formativ vurdering i matematikk oppleves annerledes sammenlignet med andre fag, fordi det ofte er flere veier til et svar. Dette gjør at tilbakemeldingen læreren gir, må være konkret og godt formulert. Lærerne viser også til at formativ vurdering er relativt nytt for dem, og at dette ikke var et stort nok tema da de underviste. For å tette dette gapet fikk de tilbud om kurs angående formativ vurdering, men følte at kursene ikke var gode nok.