Kulturell representasjon i skole og samfunnsfag

Abstract

Skolen virker identitetsdannende med hensyn til både det faglige og sosiale og forstås i forlengelsen som å ha et demokratisk ansvar knyttet til elevenes identitetsdannelse. Ansvaret for mangfoldet av elever er aktualisert både gjennom det nye Kunnskapsløftet 2020, men er også forankret i både overordnede prinsipper og gjennom lovverket som knytter seg til opplæringen. Samfunnsfaget kan sies å ha et ekstra didaktisk mandat gjennom mulighetene som ligger i opplæringen om demokrati, som både knyttet til individ og fellesskap. I møte med samfunnsendringer som for eksempel et tettere verdenssamfunn, nye former for fellesskap og det som kan omtales som flere kulturelle strømninger, er det av interesse å vite mer om skolen og samfunnsfaget som identitetsdannende og demokratiske arenaer. Formålet med denne oppgaven er å belyse elevperspektivet knyttet til disse aspektene, og problemstillingen som ligger til grunn for oppgaven er: «Hvilke erfaringer har et utvalg minoritetsnorske elever med representasjon av kultur og identitet i skolen?» Temaene er mangefasetterte, og jeg har forsøkt å avgrense oppgaven gjennom blant annet tre forskningsspørsmål: 1. Hva forbinder elevene med temaene identitet og kultur? 2. På hvilke måter kobles temaer knyttet til kultur og identitet til skolen og klasserommet? 3. Hvilke erfaringer har elevene med identitets- og kulturtemaer og deltakelse i skolen? Datagrunnlaget for oppgaven er seks semistrukturerte dybdeintervjuer med elever i videregående skole. De ulike elevene har individuelle forståelser som har ulike implikasjoner, men det kan likevel trekkes noen hovedlinjer basert på deres svar: Hovedfunnene peker på at elevenes assosiasjoner med kultur og identitet veksler mellom dynamiske og statiske innganger til kultur og identitet avhengig av kontekst, og at skolen ofte bidrar til en statisk innramming av kultur og identitet. Et annet hovedfunn knytter seg til hvordan inkludering av elevenes livsverden, gjennom å eksempelvis ta på alvor diskrimineringen flere beskriver, blir viktig for deres demokratiske deltakelse.