| dc.description.abstract | Samer og nasjonale minoriteter har i takt med samfunnets utviklinger hatt varierende plass og omfang i læreplaner og lærebøker. I læreplanverket for kunnskapsløftet 2020, uttrykkes det et sterkere mandat for å innlemme undervisning om samer og nasjonale minoriteter i den norske skolen. Likevel har det blitt påpekt at det er et gap mellom hva som står i læreplanen og hva som faktisk undervises i skolen. Dette reflekteres også i manglende innhold om gruppene i lærebøker i samfunnskunnskap, som i varierende grad representerer minoritetsperspektiver og indre mangfold. I denne oppgaven undersøker jeg derfor hvordan tre lærebøker utgitt i forbindelse med LK20 fremstiller samer og nasjonale minoriteter, knyttet til (1) hvorvidt de skrives inn som en del av det nasjonale «vi»-et, (2) fornorskningspolitikken, og (3) deres kultur og identitet. Jeg anvender en kritisk diskursanalyse for å undersøke hvordan disse temaene fremstilles gjennom diskursive konstruksjoner i lærebøkene og de tilhørende nettressursene. Funnene fra denne analysen viser at det er mer innhold i læremidlene om samer, enn det er om nasjonale minoriteter. Der det skrives om nasjonale minoriteter er det i all hovedsak knyttet til deres innvandring til Norge og dermed tilknytning til den norske kulturarven. Dette gjør at de nasjonale minoritetene primært skrives inn i lærebøkene som en fortidig størrelse, og dermed utelatt fra ordskiftet om dagens minoritetssamfunn. Det er derimot en overvekt av innhold knyttet til samene relatert til flere forskjellige temaer. Knyttet til kultur og identitet, skrives samer i stor grad inn i en samtidskontekst, men temaer knyttet til konflikter mellom myndighetene og den samiske befolkningen blir i all hovedsak begrenset til historiske hendelser. En fremtredende fremstilling er knyttet til den voksende stolthetsfølelsen knyttet til det å være same, og at det skjer en oppreisning av en flerkulturell og flernasjonal identitetsfølelse som rommer både norske og samiske elementer. Funnene viser til en gjennomgående tendens der læremidlene presenterer fornorskningspolitikken som et feilgrep gjort mot samene av den norske staten, og at vi alle har et ansvar for å verne om den samiske kulturen i dag. Det skrives likevel lite om pågående utfordringer mellom den samiske befolkningen og den norske staten, og til gjengjeld kamufleres statens inkonsistens i ansvaret om å verne befolkningsgruppens interesser i dag. Forskningen belyser dermed et behov for en samtidsorientering om samer og et kunnskapsløft nasjonale minoriteter i samfunnsfagbøker og nødvendigheten av en kritisk mangfoldskompetanse hos læreren i samfunnsfagundervisningen. | nob |