| dc.description.abstract | I perioden 11. juni til 5. september ble det gjennomført en arkeologisk utgravning av lokaliteten id 216873 på gården Krokstad i Rygge kommune, Østfold. Utgravningen ble gjennomført som en del av InterCity Dobbeltspor Dilling-prosjektet som ble gjennomført i forkant av Bane NORs utbygging av ny, dobbeltsporet jernbane mellom Sandbukta og Såstad (tidligere Rygge kommune) i Moss. Lokaliteten ble undersøkt med maskinell flateavdekking. Det ble åpnet om lag 4800 m2, og det fremkom til sammen 1125 strukturer, hvorav 575 forhistoriske strukturer og 475 staurhull, mens 60 strukturer ble avskrevet. I alt er 450 strukturer tolket som stolpehull og 6 som usikre stolpehull. Totalt 250 av disse ble tolket som spor etter ti treskipete bygninger (hus 73-1–4, 73-6–7, 73-10–12 og 73-14) og en mulig treskipet bygning (hus 73-13), en toskipet bygning (hus 73-5) og to firestolperskonstruksjoner (hus 73-8 og 73-15). I tillegg til stolpehullene ble det funnet veggrøfter i tilknytning til hus 73-2–4, 73-6, 73-8, mens en bygning, hus 73-9, utelukkende bestod av en veggrøft. Det ble også funnet et ildsted og et gulvlag som er tolket som tilhørende hus 73-3. Videre er 34 strukturer tolket som nedgravninger, 33 som kokegroper, 20 som lag med udefinert opphav, mens ti strukturer er tolket som tråkk og hulveier. Det ble også påtruffet fem grøfter, tre områder med ardspor, en flatmarksgrav, en fotgrøft, et dyrkningslag, og en kullflekk. Basert på radiologiske dateringer, gjenstandsfunn og konstruksjonstrekk ved bygningene er det påvist at det har vært aktivitet på lokaliteten fra yngre bronsealder til begynnelsen av yngre jernalder, med to bosetningsfaser: en i yngre bronsealder–førromersk jernalder, ca. 800–300 e.Kr., og en i yngre romertid–folkevandringstid, ca. 250–550 e.Kr. Tre bygninger og et lite antall kokegroper tilhører den eldste bosetningsfasen i yngre bronsealder og første del av førromersk jernalder, mens det kun var sporadiske dateringer frem til ca. 100 e.Kr. Radiologiske dateringer fra en firestolperskonstruksjon og et par kokegroper dokumenterer at det har vært aktivitet på id 216873 i siste del av eldre romertid, og det er trolig at en samling med hulveier også er fra denne perioden. Det er imidlertid ikke påvist bygninger med boligfunksjon som kan settes i sammenheng med aktiviteten innenfor undersøkelsesområdet. Åtte bygninger er datert til den andre bosetningsfasen i yngre romertid–folkevandringstid, hvorav to er tilknyttet mulige fegater for forflytning av husdyr mellom fjøs og beitemark mot sørvest. Et kokegropfelt lengst sør i undersøkelsesområdet har trolig hatt sin hovedbruksfase i denne perioden. Bosetningsaktiviteten ser ut til å opphøre ved overgangen til merovingertid, trolig i tidsrommet ca. 550–600 e.Kr. Det ble utført 43 detaljerte vedartbestemmelser, 62 makrofossilanalyser, 56 radiologiske dateringer (på trekull, makrofossiler og matskorpe fra keramikk), 6 pollenanalyser, 7 mikromorfologiske analyser og jordkjemisk analyse av 130 jordprøver. Resultatene av analysene viser at det har foregått en rekke ulike aktiviteter tilknyttet husdyrhold, jordbruk og til en viss grad produksjon innad på boplassen, mens det er få spor etter bruk av ild. Resultatene viser også til utnyttelse av lokalitetens omland i form av innsamlede planter fra våtmarksområder og marine ressurser i form av tang.
Prosjektleder: Lars Erik Gjerpe. | en_US |