Inntil situasjonen er mer avklart, til det verre eller til det bedre: Cubakrisen og Norge 1962

Abstract

Cubakrisen i 1962 regnes som en av de farligste periodene under den kalde krigen. Etter at Sovjetunionen utplasserte atomvåpen på Cuba innførte USA en blokade av Cuba og krevde at våpnene ble trukket tilbake. Mens stormaktene forberedte seg på en konfrontasjon holdt verden pusten. Denne masteroppgaven tar for seg Cubakrisen i 1962 og undersøker nærmere hvordan krisen fortonte seg sett fra et norsk synspunkt. Oppgaven søker å belyse hvordan norske myndigheter forholdt seg til Cubakrisen, hva de visste om den sikkerhetspolitiske krisen mens den pågikk, og hva de norske myndighetene gjorde under krisen. Den norske regjeringen måtte vurdere situasjonen og fatte beslutninger på tidvis sviktende informasjonsgrunnlag, samtidig som den balanserte behovene for å ivareta nasjonal sikkerhet opp mot naboskapet til Sovjetunionen og den tiltagende krigsfrykten i den norske befolkningen. Mens dette medførte at den norske regjeringen inntok en avventende holdning til krisen, ble det i Norge samtidig fattet en rekke skjulte beredskapsmessige tiltak. Samtidig avdekket krisen flere svakheter ved den norske krisehåndteringen og beredskapstankegangen.