| dc.description.abstract | Basert på et to måneders langt feltarbeid i Kautokeino, setter denne masteroppgaven bryllupsfester i bygda i fokus. Etter å ha deltatt aktivt i diverse sosiale aktiviteter, både i dagligdagse situasjoner og på tre forskjellige bryllupsfester, har jeg brukt den samlede kunnskapen til å analysere spesifikke aspekter og hendelser som enten ble observert på bryllupsfesten, eller er relatert til det. Oppgaven har tre hovedkapitler som tar for seg de viktigste funnene. Det første, bryllup som et ritual, og fokuserer på hvordan bryllupsfesten har mulighet til å synliggjøre viktige kulturelle elementer. Ved å bruke et perspektiv på ritualer som tar utgangspunkt i kulturell dynamikk, har jeg utforsket spesifikke symbolske elementer og hendelser som ble observert under bryllupsfestene, og hvordan de ikke bare kan vise endringer i samfunnet, men også å bidra til å føre til endringer. Empiriske eksempler bygger på dette. Samtidig vektlegger slike ritualer rutiner, og i sin form kan også bidra til å beholde tradisjoner, og dermed også kultur. Det neste kapittelet, samisk identitet og etnisitet, sentreres rundt hvordan disse konseptene ikke bare er sosialt konstruerte, men også svært flytende i forskjellige kontekster. Dette kapittelet bruker mye empiri fra dagliglivet og sammenligner hvordan holdninger om egen etnisitet og selvforståelse endrer seg under bryllupsfester. Internt i bygda preges identitet av lokale distinksjoner, hvor man ofte kun er ‘samisk’ under visse sammenhenger. Under bryllupsfestene derimot er den samiske etnisiteten en viktig del av identitet, og de interne distinksjonene blir mindre relevante. Bryllupsfesten fremstår dermed som en forenende hendelse for folket i bygda. Det siste kapittelet, slektskap og resiprositet, analyserer spesifikt et aspekt av slektskap som ofte ikke settes ord på, og det er den avhengigheten brudeparet har til hjelpen slektninger gir under bryllup. Ved å se nærmere på hvordan denne utvekslingen foregår, argumenterer jeg for at dette kan forstås som en «ren» gave, uten de sosiale obligasjonene en vanlig gave ofte har. Jeg har brukt empiriske eksempler fra den gjentatt observerte motviljen til å hverken uttrykke takknemlighet, eller akseptere noen form for resiprositet, og hvordan dette, som i andre kulturer kan tolkes som frekt, er en rasjonell respons. Kultur blir forstått som et sett av elementer, og denne oppgaven presenterer noen av disse i et forsøk på å danne en større forståelse av kulturen i bygda. Det er ikke et forsøk på å gi en komplett og helhetlig beskrivelse av alle aspektene ved bryllupsfesten, men heller en presentasjon av spesielle hendelser og aspekter som fremsto som viktige å forstå konteksten. | nob |