«du er jo pen da» – Forhandling om sosiale normer og akseptabilitet i chattesamtaler mellom potensielle seksuelle overgripere og det de tror er et barn

Abstract

Denne masteroppgaven er en samtaleanalytisk undersøkelse av chattesamtaler mellom potensielle seksuelle overgripere og det de tror er et barn. Det fiktive barnet er i virkeligheten en voksen representant fra en frivillig organisasjon som jobber forebyggende mot vold og seksuelle overgrep mot barn. Materialet består av fire chattelogger. Jeg benytter digital samtaleanalyse for å vise hvordan en av samtalene fungerer som en arena for forhandling av sosiale normer og akseptabilitet når de to samtaledeltakerne diskuterer om de skal møtes fysisk. Funnene støttes av eksempler fra de tre andre chattesamtalene. Jeg viser gjennom en overordnet analyse av den sekvensielle utviklingen av samtalen hvordan den voksne samtaledeltakeren har et tydelig interaksjonelt prosjekt som går ut på å avtale å møte barnet fysisk for å utføre seksuelle aktiviteter. Samtaledeltakerne gjør enkelte sosiale kategorier relevante gjennom ulike deler av samtalen. I den innledende delen av samtalen gjøres særlig kategoriene «pen», «ikke pen», «ung», «voksen» og «mann» relevante. På et punkt i samtalen aktualiseres også kategorien «jente», og de mer relasjonelle kategoriene «kjent» og «ukjent». Jeg viser hvordan samtaledeltakerne tilskriver seg selv og hverandre medlemskap i disse kategoriene, og jeg demonstrerer hvordan deres oppfatninger av hva som er akseptable aktiviteter for medlemmer av de ulike kategoriene, kommer til syne gjennom interaksjonen. Analysen viser at asymmetrien og motsetningene mellom disse kategoriene orienteres mot som potensielt normbrytende. Analysen viser også at de to samtaledeltakerne orienterer seg mot aktivitetene de diskuterer som lite sosialt aksepterte. Normene blir blant annet synlige gjennom at samtaledeltakerne er indirekte og antydende i sin kommunikasjon rundt sensitive tema. Indirekthet forekommer i alle de fire samtalene i materialet mitt, særlig knyttet til hvordan ideen om å møtes i virkeligheten presenteres av de voksne samtaledeltakerne. Samtalen er også preget av asymmetri mellom de to samtaledeltakerne. Den voksne deltakeren er både kvantitativt, interaksjonelt og semantisk dominant, og det forekommer høy grad av ansvarliggjøring av det fiktive barnet, blant annet i form av at redegjørelsesplikten utløses ofte.