| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven inneholder en retorisk analyse av Tyrkias nåværende president Recep Tayyip Erdogans seierstale fra 2018, og en valgkamptale fra 2023. Talene blir analysert hver for seg. Problemstillingen i oppgaven er: Hvilke retoriske strategier bruker Erdogan for å overbevise publikum, og hvordan skaper han identifikasjon? Formålet med oppgaven er å gi bedre innsikt og forståelse av den politiske og historiske konteksten i tyrkisk politikk, samt hvordan Erdogan gjennom retorikken påvirker og overbeviser publikum. Avhandlingen baserer seg på teori fra Lloyd Bitzer om den retoriske situasjonen, og Kenneth Burke sin teori om identifikasjon. Jeg undersøker også de retoriske appellformene og språklige figurer i talene. I analysen anvender jeg Stephen Toulmins argumentasjonsmodell med påstand, belegg og hjemmel. Jeg diskuterer begge talene i lys av populisme og doxa. Avslutningsvis diskuterer jeg funnene. Funnene i undersøkelsen viser oss at Erdogan er en karismatisk leder med høy etos. Islam, nasjonalisme, fellesskap, visjoner, populisme, redefinering av påtrengende problemer, publikumsfrieri og sterke ord og beskrivelser står sentralt i Erdogans retorikk. Erdogan skaper overbevisning gjennom å forsterke den eksisterende virkelighetsforståelsen samtidig som han konstruerer en ny virkelighet. | nob |