| dc.description.abstract | Demoner spiller en avgjørende rolle i Det nye testamentet. Hvem kan imidlertid med sikkerhet slå fast hva en demon er? I denne fordypningsoppgaven går jeg lenger ned i demonenes funksjon og vesen i Det nye testamentet. Problemet er evangelienes knapphet på hva demonene er, og hva deres funksjon er i fortellingen om Jesus. Oppgavens mål er å studere dem slik de fremstår i Det nye testamentet som helhet, der hovedvekten legges på Markusevangeliet. Eksegesen sentreres rund Markus 5:1-20, perikopen Den besatte fra gravhulene. Jeg studerer problemet ved en kritisk-narrativ metode, der søkelyset rettes mot demonenes funksjon. Som følge av at Det nye testamentet ellers er knapt i dets beskrivelse av demoner, ser jeg også til antikke jødiske og gresk-romerske kilder for å utbrodere en mulig forståelse av deres vesen. Jeg vektlegger særlig den jødiske demonutviklingen fra Den andre tempelperioden, der interessen for det åndelige og demoner ble utbrodert. Demoner fikk på dette tidspunktet et konkret opphav i kjempene. I oppgaven vil jeg begynne med en oversettelse og eksegese av perikopen. I eksegesen vil jeg utheve noen hovedmomenter med henblikk på demoner. Deretter anvender jeg en religionsfenomenologisk analyse der jeg sammenligner likheter og forskjeller mellom perikopen og en kildetekst av Josefus. Til slutt under konklusjonen diskuterer jeg kort hvordan demoner som et dagsaktuelt problem innen homiletikken, altså hvordan vi prater og forkynner dem. Arbeidet er inspirert av en mangel på hvordan vi kan snakke om demoner, der jeg mener at vi har en berøringsangst for dem. Derfor blir den avsluttende diskusjonen sentrert rundt om hvorvidt det oppgaven avdekker endrer noe på hva vi kan si om dem i dag, der særlig avstanden vår fra kildetekstene er avgjørende. | nob |