«Alt handler ikke om sex, men om å gjøre det man vil» - En studie av hvordan ærbarhetsnormer påvirker unge voksne kvinner med minoritetsbakgrunns forhold til seksualitet

Abstract

Seksualitet er noe av det mest naturlige som finnes (Gagnon og Simon 2005; Brochmann og Støkken Dahl 2017). Samtidig påvirker samfunnet man lever i individets forhold til egen seksualitet, og måten man utforsker seksualitet og intimitet sammen med andre (Halperin 1989; Plummer 2003; Lee 2011; Bernstein 2013; Schilt and Windsor 2014; van de Bongardt 2015; Sinclair 2017; World Health Organization 2017). Jeg har gjennomført dybdeintervjuer med åtte unge voksne kvinner med etnisk og religiøs minoritetsbakgrunn i aldersgruppen 19 til 26 år, som har vokst opp med tydelige normer og grenser når det gjelder seksualitet. Jeg vil finne ut av hvordan opplevelsen av sterke begrensninger og ærbarhetsnormer tidlig i livsløpet, samt det å utforske sin seksualitet i en krysskulturell kontekst, påvirker deres forhold til seksualitet senere i livsløpet. Hva skjer når de får friere rammer, og i teorien er frie til å bestemme selv? Jeg tar for meg hvordan de håndterer begrensninger, forbud og påbud, samt krysspresset de kan oppleve i en krysskulturell kontekst: føyer de seg, forhandler de eller stritter de imot? For å produsere data om informantenes forhold til seksualitet har jeg gjennomført dybdeintervjuer ved bruk av biografisk narrativ fortolkende metode (BNIM) (Edwards og Holland 2013; Peta, Wengraf og McKenzie 2019; Hesketh 2014). Denne intervjuformen består av tre økter, med hvert sitt formål. I første økt stiller jeg ett spørsmål som informantene skal svare fritt på: «fortell meg din livshistorie med seksualitet i fokus». I andre økt stiller jeg spørsmål direkte knyttet til det informantene forteller i første økt. I tredje økt bruker jeg en intervjuguide jeg har forberedt på forhånd, for å få svar på mer generelle spørsmål. Jeg bruker også minnedagbok som et metodisk verktøy for å bevisstgjøre meg selv på mine egne minner, refleksjoner og fordommer. For å svare på problemstillingene bruker jeg to sosiologiske teorier, som fungerer som teoretiske linser som jeg forstår empirien gjennom. Den første er John Gagnon og William Simons (1984; 1986; 2005) teori om seksuelle skript hvor individets seksualitet omtales som et manus som utvikles og spilles ut. Gagnon og Simon (1984; 1986) viser hvordan skriptet utvikles på tre nivåer: kulturelt scenario (kollektivt), interpersonlig skript (mellommenneskelig) og intrapsykisk skript (individuelt). På grunn av studiens omfang og empiriens art, konsentrerer jeg meg om de kulturelle scenarioene seksualitet formes innenfor, og informantenes individuelle skript. Jeg ser på hvordan manuset for hvordan informantene uttrykker og handler etter sin seksuelle lyst og drift utvikles. Den andre teorien er Pierre Bourdieus (1996; 1999; 2003; 2020) teori om habitus som tar tak i de dypt rotfestede og kroppssliggjorte, tatt for gitte, og ofte ubevisste måtene individer oppfatter, erfarer og handler også når det gjelder seksualitet. Habitus omhandler det «trege» som sitter i kroppen, og kan ansees som varige disposisjoner og kroppsliggjorte måter å være og se verden på, som inkluderer verdier og smak. Analysen er delt inn i fire deler. I kapittel fire presenterer jeg de kulturelle scenarioene og normene som informantene lever med, som bidrar til å forme og som formes av deres habitus og individuelle skript. Dette er både normer i miljøet de selv og deres foreldre har bakgrunn fra, og normer i majoritetssamfunnet. I kapittel fem kommer jeg inn på normene, og informantenes erfaringer, i den krysskulturelle konteksten de har vokst opp i, og krysspresset noen opplever. I samme kapittel går jeg også inn på hvordan disse kroppsliggjøres og blir en del av deres habitus. I kapittel seks tar jeg for meg hvordan disse kulturelle scenarioene påvirker informantenes individuelle skript, deres manus for seksualitet, kjærlighet og samleie. Jeg identifiserer tre dominerende skript som informantene lever med og veksler mellom: «skamfullhetsskriptet», «skjønnhetsidealskriptet» og «grenseløshetsskriptet». I kapittel syv diskuterer jeg et fjerde individuelt seksuelt skript som jeg kaller «selvstendighetsskriptet», som omhandler det å ha agens, eierskap, over sin egen seksualitet (Moore 2016). Jeg tar blant annet for meg hvordan dette er knyttet til de øvrige skriptene, og hva som definerer «selvstendighetsskriptet». Jeg diskuterer gjennomgående i analysen både forskjellen og koblingen mellom det kognitive og det kroppslige, mellom skriptene og individets habitus. Avslutningsvis i kapittel åtte argumenter jeg for at opplevelser fra oppveksten påvirker informantene på ulike måter når de blir voksne, og at det er mange ulike faktorer som spiller en rolle. De kulturelle scenarioene og individets habitus spiller sammen når de individuelle skriptene skapes. Jeg peker blant annet på at mens vi ofte omtaler de krevende sidene ved krysskultur, gir det å vokse opp i en krysskulturell kontekst også en superkraft. Denne superkraften er at individer som vokser opp i ulike kulturelle scenarioer (Gagnon og Simon 1984) i mindre grad tar noen av dem for gitt. For å klare å navigere mellom de ulike kulturelle miljøene må de gjøre dem skarpere, og når de gjør dette blir de også mer bevisste på at selv seksualitet som i utgangspunktet er noe personlig og intimt, påvirkes av og påvirker samfunnet de lever i. Denne erkjennelsen er et viktig steg på veien for å endre både habitus og individuelle skript.

Sexuality is one of the most natural aspects of human existence (Gagnon and Simon 2005; Brochmann and Støkken Dahl 2017). However, an individual's relationship with their own sexuality and the way they explore sexuality and intimacy with others is influenced by the society they live in (Halperin 1989; Plummer 2003; Lee 2011; Bernstein 2013; Schilt and Windsor 2014; van de Bongardt 2015; Sinclair 2017; World Health Organization 2017). I have conducted in-depth interviews with eight young adult women with ethnic and religious minority backgrounds in Norway, aged 19 to 26, who have been raised with explicit norms and boundaries concerning sexuality. I have aimed to understand how limitations and modesty norms concerning intimacy and sexuality in childhood and adolescence, as well as the exploration of sexuality in a cross-cultural context, affect their relationship with sexuality later in life. What happens when the informants grow up and get the autonomy to make their own choices? I have examined how the informants navigate constraints, prohibitions, and mandates, as well as the cross-pressures they may experience in a cross-cultural context: do they conform, negotiate, or resist? To gather data on the informants' approach to sexuality, I have conducted in-depth interviews using the biographical narrative interpretive method (BNIM) (Edwards and Holland 2013; Peta, Wengraf, and McKenzie 2019; Hesketh 2014). This method consists of three sessions, each with its own purpose. In the first session, I have asked a single open-ended question: "Tell me your life story with a focus on sexuality." In the second session, I have asked questions directly related to what the informants shared in the first session. In the third session, I have used an interview guide to elicit responses to more general questions. I have also written a reflective journal, a "memory journal," as a methodological tool to become more aware of my biases. To answer the research questions, I have utilized two sociological theories that function as theoretical lenses through which I interpret the empirical findings. The first is John Gagnon and William Simon's (1984; 1986; 2005) theory of sexual scripts, which describes an individual's sexuality as a script that is developed and played out. Gagnon and Simon (1984; 1986) show how sexual scripts are developed at three levels: the cultural scenario, interpersonal script, and intrapsychic script. Given the scope of the study and the nature of the data, I have focused on the cultural scenarios within which sexuality is shaped and the informants' individual scripts. The second theory is Pierre Bourdieu's (1996; 1999; 2003; 2020) theory of habitus, which addresses the deeply ingrained and embodied, taken-for-granted, and often unconscious ways individuals perceive, experience, and act concerning sexuality. Habitus encompasses the "slow" and embodied ways of being in and seeing the world, including values and tastes. The analysis is divided into four parts. In Chapter Four, I present the cultural scenarios and norms within which the informants live, which both shape and are shaped by their sexual habitus and individual sexual scripts. These are both the norms of the majority population and the minority groups that they are part of. In Chapter Five, I delve into the informants' experiences with sexuality in the cross-cultural context they have grown up in, as well as the cross-pressures some of them experience. In the same chapter, I explore how the norms of the cross-cultural context become embodied and integrated into their habitus. In Chapter Six, I examine how the cultural scenarios influence the informants' individual scripts for sexuality, love, and intercourse. I identify three dominant scripts that the informants live with and alternate between: the "shame script," the "beauty ideal script," and the "no boundaries script." In Chapter Seven, I discuss a fourth individual sexual script that I refer to as the "independence script." This script is about having agency and ownership over one's own sexuality (Moore 2016). I address how the different scripts are connected. Throughout the analysis, I discuss both the difference and the connection between the cognitive and the embodied aspects of exploring sexuality, and how the sexual scripts and the habitus are connected. In the concluding chapter, I argue that the experiences of strict modesty norms in childhood and adolescence affect the informants in various ways as they become young adults. The cultural scenarios and individual habitus interact in the creation of individual sexual scripts. I highlight that while we often discuss the challenging aspects of cross-culture, growing up in a cross-cultural context also grants individuals a superpower. This superpower is that individuals who grow up in different cultural scenarios (Gagnon and Simon 1984) are less likely to take any of them for granted. To navigate between these different cultural environments, they must sharpen their awareness of them, and in doing so, they become more conscious that even sexuality, which is primarily something personal and intimate, is influenced by and influences the society in which they live. This realization is an essential step toward changing both the habitus and the individual sexual scripts.