Domstolsprøving i konkurransesaker

Abstract

Artikkelen gjennomgår prinsippene for domstolsprøving av vedtak i saker etter konkurranseloven, og holder dette opp mot en forvaltningsrettslig og EU-rettslig bakgrunn. Fremstillingen viser at Høyesterett i Schibsted/Nettbilsaken stort sett har brakt norsk rett på linje med EU-retten, men at det fortsatt består usikkerheter knyttet til rekkevidden av den såkalte Swingball-doktrinen (tilbakeholdenhet med å overprøve ekspertorganer). Videre vises det at innslaget av økonomiske analyser gjør domstolsprøvingen utfordrende. Artikkelen bruker inngrep i saker om foretakssammenslutninger som eksempel, og diskuterer nyere rettspraksis både om inngrepsstandarden og prøvingsintensiteten.