Abstract
Når olje fra flere reservoarer skal prosesseres ved samme prosessfasilitet, må den samlede prosesskapasiteten fordeles mellom de ulike reservoarene. Hvor mye av kapasiteten hvert av reservoarene får disponere, vil imidlertid påvirke lønnsomheten av produksjonen. I [1] ble dette problemet studert i en deterministisk ramme. I et slikt tilfelle vil hele produksjonsløpet være kjent før man i hele tatt starter opp produksjon, noe som er veldig urealistisk i en situasjon hvor man ofte støter på ikke-planlagte hendelser som komponentfeil og menneskelig svikt, og hvor man også ikke kan være helt sikker på at innsamlede reservoardataene er helt nøykatige. Det vil alltid ligge usikkerhet knyttet til reservoarmodellene man får fra geologiske undersøklser som bør inkluderes i produksjonsimuleringene. I [2] ble dette tatt hensyn til ved at det ble knyttet usikkerhet til reservoarenes initielle startrate. Svakheten med dette er derimot at når vi først har observert den initielle startraten vil resten av produksjonen være gitt av den modellen vi bruker, siden det antas at selve produksjonen påløper uten noen form for svikt elle uforutsette hendelser. For å få en mer realistisk modell bør det derfor også legges på usikkerhet knyttet til selve produksjonen, og da mer spesifikt selve produksjonsraten til reservoarene, for deretter å bruke dette som grunnlag for produksjonsimuleringne.