| dc.description.abstract | Innledning: Barn som pårørende til foreldre med rusproblemer står overfor en rekke utfordringer og belastninger, samt har en høyere risiko for å utvikle vansker selv. Ulike faktorer har en innvirkning på deres hjelpesøkende atferd, hvor det trolig er mange som ikke får den hjelpen de har behov for. Digitale tjenester tilbyr lettere tilgjengelighet for denne gruppen. Hensikten med oppgaven er å utforske hvilke erfaringer ungdom av foreldre med rusproblemer beskriver i rammen av den anonyme chattjenesten BaRsnakk, samt hvordan chatvertene møter og forstår det ungdommene forteller om. Metode: Materialet er hentet fra den anonyme chattjenesten BaRsnakk i regi av Organisasjonen Barn av rusmisbrukere. Dataen består av 16 samtalelogger med ungdom i alderen 13-15 år. Det ble gjennomført en refleksiv tematisk analyse som resulterte i åtte tema. Resultater: Del en belyser ungdommens perspektiv gjennom følgende tema: 1) Ungdommen blir bærer av byrden, 2) Erfaringer med mulig omsorgssvikt, grenseoverskridende og voldelig atferd og 3) Motstridende følelser overfor omsorgsgiver. Del to belyser chatvertenes tilnærming i følgende tema: 1) Rolleavklaring, 2) Reflektere og mentalisere og 3) Informere og dele kunnskap. Del tre illustrere hvordan temaene snakkes om i rammen av chatformatet som ses gjennom en veksling mellom: 1) Informasjon og hjelp til handling og 2) Empatisk lytting og støttesamtale. Oppsummering: Ved å se på det som foregikk i samtalene som en meningsskapende dialog, forstås de ulike temaene som ungdommenes grad av opplevd sammenheng i måten de prøvde å forstå, håndtere og skape mening i sine opplevelser. En tolkning av ungdommenes opplevelse av sammenheng var hvorvidt de har blitt bærer av ansvaret for eget og omsorgsgivere liv og helse. Å påta seg dette ansvaret kunne for ungdommene gi en forståelse for hvorfor situasjonen var krevende, bidra til et ønske om å møte utfordringer, og gi en helhetlig mening i at de er av betydning da ansvaret hviler på dem. Samtidig ble ansvaret for belastende da ungdommene ble utsatt for vold og omsorgssvikt. Chatvertenes tilnærming i det anonyme formatet kunne bidra som en fortolkningshjelp til ungdommene i en mer helsefremmende retning, samtidig vil formatet begrense muligheter for andre former for hjelp, særlig ved bekymring for ungdommens helse og liv, da anonymiteten hindrer at chatvertene kan iverksette aktuelle tiltak. | nob |