| dc.description.abstract | Bekymringsfullt skolefravær er en utfordring som påvirker barn og unge i Norge i alle aldre. Når elever daglig går glipp av skoletimer uten gyldig grunn, kan det på sikt få alvorlige konsekvenser for elevens læring og utvikling, sosiale ferdigheter og fremtid. Studien retter oppmerksomheten mot dagens ledere i skolen, og formålet med studien er å utvikle ny kunnskap om hvordan ledelsen kan imøtekomme utfordringer skolen står ovenfor. Vår problemstilling er «Hvordan møter skolen utfordringer knyttet til bekymringsfullt skolefravær?» For å kunne besvare studiens hovedproblemstilling utforsker oppgaven hvordan intervjuobjektet forstår begrepet bekymringsfullt skolefravær og hvilke rutiner skolen har. Vi ser også på hvordan kunnskapsarbeidet med bekymringsfullt skolefravær blir jobbet med i profesjonsfellesskapet og hvilken betydning ledelsen har i dette arbeidet. Undersøkelsen er gjennomført som en case på to skoler. Datagrunnlaget i studien bygger på det kvalitative intervjuet, og vi har intervjuet tre personer på hver skole. En rektor, en lærer og en sosiallærer/rådgiver. Sentrale begreper som har vært viktig å belyse i studien er «bekymringsfullt skolefravær og distribuert ledelse». Dette har dannet utgangspunkt for den teoretiske inngangsporten i denne masteroppgaven. Det teoretiske bidrag og rammene som står sentralt i analysen og drøftingen er hentet fra forskningen til Trude Havik, Jo Magne Ingul, Vivian Robinson, Kenneth Leithwood og Peter Gronn. Oppgaven bygger også på tidligere arbeidskrav i masterstudiet.1 Funn i studien viste noen utfordringer vi hadde ventet oss på forhånd. Dette dreier seg om betydningen av definisjonen av bekymringsfullt skolefravær. Hvilken betydning det får for skolen, når det ikke er en felles forståelse og en godt nok innarbeidet rutine for håndtering av fenomenet. Dette er en utfordring vi kjenner oss igjen i fra egen skolehverdag som ledere. Det samme kan vi si om arbeidet med skolenærvær. Begge skolene vi har intervjuet arbeider godt med inkludering, relasjoner og er tett på, som er gode faktorer for å oppnå skolenærvær. Funnene som var mer overraskende var spriket mellom forståelsen for rutinen. På skolene er det utarbeidet en veileder som er en rutine i arbeidet med skolefravær. Funnene tyder på uklare retningslinjer og usikkerhet i personalet rundt arbeidet med rutine og ansvarsområder. Det samme spriket ser vi personalets handlingskompetanse rundt bekymringsfullt 1 UTLED4301, UTLED4302 og UTLED4303 Side 2 av 101 skolefravær. Her handler det om å skape lik forståelse for definisjonen, tydelige læringsmål, støttet av organisasjonsrutiner og arbeid med hvordan man håndterer og er i forkant av fenomenet. Funnene som omhandler ledelse, viser en ledermodell som bidrar til at ledelsen blir «tett-på» kjernevirksomheten i organisasjonen og begge rektorene har et distribuert lederperspektiv. Samtidig er det utfordringer i tillitsspørsmålet på hvor ansvaret ligger. Det skaper usikkerhet og uklare retningslinjer på om det blir et individuelt eller et kollektivt ansvar når de arbeider med bekymringsfullt skolefravær. Konklusjonen har vært at skolene sammen med kommunen må fatte en enighet om rutine og definisjon rundt bekymringsfullt skolefravær for å oppnå en helhetlig og felles forståelse. Det antas at fenomenet vokser i samfunnet, og skolen må sette problematikken på dagsordenen. Gjennom vår studie ser vi at skolene gjør et godt arbeid rundt fenomenet. Det handler rett og slett om å sørge for gode rutiner og strukturer, og samtidig sette av tid og heve handlingskompetansen blant de ansatte | nob |