Sosial og faglig inkludering i skolen

Abstract

Denne masterstudien har utforsket lærerrollens betydning i den nåtidige skolekonteksten, med spesiell oppmerksomhet på aktuelle samfunnsutviklinger og politiske endringer. Undersøkelsen har rettet fokus mot hvordan en ungdomsskole i Viken har adoptert og integrert nye metoder for elevoppfølging i lys av Nordahls rapport fra 2018 om inkluderende fellesskap. Denne tilnærmingen er tatt i betraktning av den kommende opplæringsloven i 2024, hvor vektleggingen av tilpasset opplæring og individuell tilrettelegging er klarlagt (Prop. 57 L (2022–2023)). Videre har revisjonen av Kunnskapsløftets læreplaner i 2020, som promoterer inkludering via tverrfaglige prosjekter som oppfordrer til samarbeid (Utdanningsdirektoratet, 2018), også vært av betydning. Undersøkelsen fokuserte på en bestemt ungdomsskole i Viken for å analysere deres tilpasning til disse endringene. I fokus var nye verktøy som elevloggen, elevhalvtimen og eo-timer, samt deres innvirkning på lærerens daglige arbeid og trivsel. Tilbakemeldinger antydet en forbedret systematisk oppfølging. Likevel fremhevet studien viktigheten av mellommenneskelige relasjoner, som støtte fra kolleger og skoleledelsens engasjement, som essensielle for en vellykket implementering. De nye metodene har forsterket individuell læring og elevstøtte, spesielt med tanke på relasjonsbygging og samarbeid blant lærere. Noen utfordringer ble dog identifisert, spesielt med hensyn til dokumentasjonskrav og realiseringen av inkluderingsprinsipper. Som en helhet betoner oppgaven nødvendigheten av å veie systematiske prosedyrer mot lærernes frihet. Effektivitet ligger i sterke menneskelige relasjoner, støtte og evnen til å tilpasse. Tydelig kommunikasjon og kontinuerlig faglig utvikling er sentralt for å utnytte potensialet i de nyinnførte metodene.

This master's study delved into the significance of the teacher's role in the contemporary educational setting, emphasizing current societal evolutions and political shifts. The investigation primarily centered on how a secondary school in Viken embraced and incorporated new student follow-up methods, illuminated by Nordahl's 2018 report on inclusive communities. This approach is cognizant of the impending educational law of 2024, detailing the emphasis on customized education and individual adaptation (Prop. 57 L (2022–2023)). Additionally, the 2020 revision of the Kunnskapsløftet curriculum, promoting inclusion through interdisciplinary projects encouraging collaboration (Utdanningsdirektoratet, 2018), has been instrumental. The research zeroed in on a specific secondary school in Viken to dissect their adaptation to these changes. New tools like the student log, student half-hour, and eo-hours were in focus, examining their influence on the daily tasks and well-being of teachers. Feedback suggested an enhancement in systematic follow-up. However, the study underscored the pivotal role of interpersonal relationships, such as support from colleagues and the involvement of school management, in the successful roll-out of these methods. The newly introduced methods bolstered personalized learning and student support, particularly concerning relationship-building and collaborative efforts among teachers. Some challenges emerged, particularly around documentation requirements and the practical realization of inclusivity principles. In essence, the research accentuates the need to balance systematic protocols with teacher autonomy. Success is rooted in robust human connections, backed by support and adaptability. Clear communication pathways and ongoing professional development are imperative to harness the potential of these newly introduced methodologies.