LK06 til LK20: en diskursanalyse av sentrale dokumenter. I hvilken grad har det funnet sted en diskursiv endring i to sentrale stortingsmeldinger og selve læreplanen?

Abstract

Sammendrag I denne masteroppgaven møter man en dokumentanalyse, med formål om å se på til hvilken grad det har funnet sted en diskursiv endring i overgangen fra Kunnskapsløftet 2006 til Kunnskapsløftet 2020. Teorien som brukes som utgangspunkt er Analyzing discourse formidlet av Norman Fairclough (2003). Problemstillingen som besvares i løpet av oppgaven er: LK06 til LK20: en diskursanalyse av sentrale dokumenter. I hvilken grad har det funnet sted en diskursiv endring i to sentrale stortingsmeldinger og selve læreplanen? Naturlige forskningsspørsmål i forbindelse med denne problemstillingen er: «På hvilken måte er det blitt foretatt konkrete språklige endringer i de foreslåtte eksamenene grunnet dette skifte? Kan en finne konkrete endringer i semantikken, syntaksen og ordbruken innad i eksamensformene – og hva er mulige implikasjoner av disse?». Disse besvares ikke hver seg, men veves heller inn i hoveddelen. Empirien for analysen består av to sentrale styringsdokumenter, Stortingsmelding 30 (2003- 2004) og Stortingsmelding 28 (2015 – 2016). Oppgaven tar en grundig dyppdukk ned på ordnivå innad i meldingene med fokus på felles kapitlene «innledning», «norskfaget», «fremmedspråk» og «lærerutdanningene». Den redegjør også kort for fremstillingen av begrepene «elev» og «lærer» i begge stortingsmeldingene. Ved å trekke ut enkelte felles kapitler kan analysen gå i dybden inn på både morfologien, syntaksen og semantikken i det brukte språket. Slik legger masteroppgaven både makronivået åpent, eller mer konkret den politiske konteksten rundt Stortingsmeldingene, i tillegg til å gå ned på mikronivået og se på lingvistiske kjennetegn for diskursene brukt i meldingene. Ved å anvende denne metoden konkluderer jeg til slutt med en ganske stor diskursiv forskjell mellom LK06 og LK20, der diskursen brukt i Stortingsmelding 30 er demokratisk og veiledende, enkelte steder til og med lyrisk, men med klare direktiver og oppfordringer til læreren. Diskursen i Stortingsmelding 28 er mer politisk korrekt, og derfor mer byråkratisk, og rett fram der det er flere påbud og klare beskjeder ovenfor læreren og eleven. Samtidig blir her for første gang læreryrket omskrevet som en «profesjon». Profesjonsbegrepet ble tidligere introdusert i St.meld. nr. 11 (2008-2009), men blir videreført i Meld. St. 28 (2015–2016). Dermed markerer Meld. St. 28 (2015–2016) en tydeligere overgang til å se på læreryrket som en profesjon enn hva som er tilfelle i Stortingsmelding 30 (2003-2004). Denne overgangen har igjen betydning for hvordan skoleledere og lærere vil oppfatte styringsdokumenter (herunder også læreplaner). Videre kan igjen dette ha betydning for den pedagogiske praksis i skolene