Kunst og kvalitet. En begrepsanalytisk og pragmatisk tilnærming til kvalitetsvurderinger i den visuelle kunsten

Abstract

Oppgaven er en undesøkelse av premissene for kvalitetsvurderinger i den visuelle kunsten. Jeg har stilt spørsmål om hvordan man går fram når man bestemmer normer for kvalitetsvurderinger, formulerer kvalitetskriterier og avsier kvalitetsdommer. Etter en generell gjennomgang av sentrale begreper, drøfter jeg enkelte utvalgte emner som er spesielt viktige i kvalitetsdiskursen. Drøftingene danner opptakt og premisser for hovedspørsmålet, nemlig om det lar seg gjøre å formulere en generell fremgangsmåte når man vurderer kvalitet i den visuelle kunsten. Gjennom en begrepsanalytisk metode, argumenterer jeg for at det lar seg gjøre å formulere en skisse til en slik fremgangsmåte. Jeg ser for meg en fremgangsmåte som består av det jeg kaller en prosedyre-del som utgjør en formell og strukturell del og en innholds-del som består av kunstfaglige momenter. I formuleringen av prosedyre-delen gjør jeg bruk av juridisk begrepsanalyse og normteori. Særlig benytter jeg Nils Kristian Sundbys analyse av retningslinjebegrepet. Retningslinjer er normer som strukturer og styrer avveininger, forstått som relevans-, retnings- og vektnormer. I innholds-delen tar jeg utgangspunkt i Ønskekvistmodellen som er en evalueringsmetode for de performative kunstarter utviklet av forskere ved Aarhus Universitet. Med disse forutsetningene formulerer jeg normer for kvalitetsvurderinger i form av retningslinjer som peker ut innhold – form – kontekst som utgangspunkt for konkretisering i avledede kvalitetskriterier tilpasset det enkelte kunstverks egenart. Fremgangsmåte-modellen, som jeg kaller en pragmatisk evalueringsteori, er kun ment som beskrivelse av et sett med veiledende skritt mot et presumtivt holdbart grunnlag for den individuelle vurderingssituasjonen. Fremgangsmåten kan åpenbart verken erstatte eller bestemme utfallet av den individuelle avveiningen og skjønnsutøvelsen, som selvfølgelig må overlates til det enkelte tilfellet. Formålet med oppgaven er primært å bidra til refleksjon over kvalitetsbegrepet i kunsten, og kanskje bidra til økt innsikt i kvalitetsvurderingenes enkelte bestanddeler. Hvis oppgaven i tillegg kan bidra til metodeutvikling mot mindre vilkårlige kvalitetsdommer, er selvfølgelig formålet mer enn oppfylt. På grunn av de store konsekvenser kvalitetsdommer har for den enkelte kunstner og for kunstfeltet generelt, skylder vi å utvikle metoder som gir så rettferdige og holdbare dommer som mulig.

Abstract This thesis investigates the underlying premises on which an assessment of the quality of visual art may be based. I raise questions about how to go about determining the norms for quality assessment, formulating quality criteria and making qualitative judgements. Following a general review of key concepts, I discuss a selection of topics that are of particular importance to the quality discourse. The discussion constitutes the introduction and the premises for the main question, namely, whether it is possible to formulate a general approach to assessing quality in visual art. Using a concept-analytical method, I argue that it is possible to formulate an outline of such an approach. I envisage an approach that comprises what I call a procedural component, constituting a formal and structural component, as well as a content component which comprises artistic elements. In formulating the procedural component, I use legal concept analysis and norm theory. In particular, I use Nils Kristian Sundby’s analysis of the concept of guidelines. Guidelines are norms that structure and guide considerations, understood as relevance, guideline and weighting norms. The content component is based on the Danish “Ønskekvistmodellen”, which is an evaluation method for the performing arts developed by researchers at Aarhus University. Against this background, I formulate norms for quality assessment in the form of guidelines that underscore content – form – context as a basis for specifying derived quality criteria applicable to the distinct characteristics of the individual work of art. The procedural model, which I call a pragmatic evaluation theory, is only intended to describe a set of guiding steps towards a presumably tenable basis for the individual assessment situation. The procedure can obviously neither replace nor determine the outcome of the individual consideration or exercise of discretionary judgement, which must naturally be performed in each individual case. The primary purpose of the thesis is to promote reflection on the concept of quality in art, and perhaps contribute to increased insight into the constituent parts of quality assessments. If the thesis is also able to contribute to the development of methodologies leading to less arbitrary qualitative judgements, its purpose will have been more than fulfilled. Because of the significance of qualitative judgements for individual artists and for the field of arts in general, we have a duty to develop methods that provide judgements that are as fair and acceptable as possible.