| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Indikerte forebyggende tiltak i skolen er en mulig tilnærming til å identifisere, og tilby tidlig hjelp til barn og unge med psykiske vansker. Mulig stigma blir imidlertid trukket frem som en negativ side ved gjennomføring av indikerte tiltak i skolen. Det er lite forskning på hvordan slike forebyggende tiltak i skolen oppleves av barn. Formålet med denne studien var å undersøke om norske barn opplevde stigmatisering ved å delta i et indikert forebyggende tiltak rettet mot engstelige og triste barn. Individuelle karakteristikker ved barna som rapporterte stigma ble undersøkt og om stigma hadde effekt på tiltaket. Barnas brukerfornøydhet og endring i mestring av følelser ble også undersøkt. Utgangspunktet for denne studien var data innsamlet i Tidlig Intervensjon – Mestrende barn studien (TIM-studien). Metode: TIM-studien var en klustret randomisert kontrollert studie med randomisering til tiltak og kontrollgruppe på skolenivå. I denne studien ble intervensjonsarmen av studien analysert. Utvalget bestod av 265 barn i aldersgruppen 8 til 12 år med forhøyet selvrapportert tristhet og/eller engstelse, som deltok i Mestrende barn-grupper. Selvrapportert stigma, brukerfornøydhet og mestring av følelser ble undersøkt gjennom evalueringsskjemaet ACE. Tristhet og engstelse ble målt gjennom spørreskjemaet Short Mood and Feelings Questionnaire (SMFQ) og Multidimensional Anxiety Scale for Children (MASC). Våre hovedhypoteser var at barna ville rapportere lite stigma, men at stigmarapportering ville være høyere hos gutter, eldre barn og på små skoler. En annen hypotese var at stigma ville påvirke symptombedring negativt. Høy rapportert brukerfornøydhet og økt mestring etter tiltaket var også forventet, og at dette ville ha en negativ sammenheng med opplevd stigma. Resultat: Barna rapporterte lite opplevd stigma. Hos barn som rapporterte stigma ble det ikke identifisert statistisk signifikante individuelle karakteristikker, men det var en statistisk signifikant forskjell mellom skolene med hensyn til rapportert stigma. Selvrapportert stigma og klassetrinn hadde statistisk signifikant effekt på symptombedring ved depresjon, hvor stigma hadde en negativ effekt og klassetrinn en positiv effekt. Det var også en statistisk signifikant negativ sammenheng mellom stigma og brukerfornøydhet, samt mellom stigma og mestring. Barna rapporterte høy brukerfornøydhet og økte mestringsferdigheter, hvor jenter og yngre barn var mest fornøyde med tiltaket. Det ble også påvist en statistisk signifikant positiv sammenheng mellom brukerfornøydhet og mestring. Økt mestring var positivt korrelert med symptombedring ved depresjon. Konklusjon: Studiens resultater indikerer at barna hadde positivt utbytte av Mestrende barn-tiltaket, i form av høy brukerfornøydhet og økt mestring. Opplevd stigma var ikke et alvorlig problem ved dette tiltaket, da rapporteringen av stigma var lav. Nytten ved å delta i et indikert forebyggende tiltak synes å veie opp for skadepotensialet ved stigma. | nob |