Familiefungering i Multisystemisk terapi (MST) for ungdom med alvorlige atferdsvansker

Abstract

Forfattere: Oda Hansen Rismoen og Karoline Edel Solberg Tittel: Familiefungering i Multisystemisk terapi (MST) for ungdom med alvorlige atferdsvansker Veiledere: Annika Maria Désirée Melinder (hovedveileder) og Knut Taraldsen (biveileder) Bakgrunn: Ungdommer med alvorlige atferdsvansker utgjør en liten, men sårbar gruppe av ungdomspopulasjonen. Mange innenfor denne gruppen lever med komplekse og krevende vansker, som både kan ramme ungdommene selv og deres familier. Multisystemisk terapi (MST) er en familie- og nærmiljøbasert behandlingsmetode, som setter familien i sentrum for å oppnå mindre antisosial atferd, og for å opprettholde bedret fungering over tid. Ungdommens foreldre anses som de viktigste endringsaktørene innenfor denne metoden. Studier viser at MST kan føre til bedre familiefungering, og at bedre familiefungering indirekte kan legge til rette for bedre fungering på andre områder av ungdommens liv. Dette er i overenstemmelse med MST sin endringsteori. Økt kunnskap om variasjoner i ungdommers utbytte av MST er likevel etterspurt. Målet med vår studie er å undersøke slike variasjoner ved å se på sammenhengen mellom MST og familiefungering i Norge. I den forbindelse har vi formulert følgende forskningsspørsmål: (1) «Kan MST bidra til bedre familiefungering hos ungdommer med alvorlige atferdsvansker?», (2) «Hvilken betydning har endring i familiefungering for endring i øvrige risikofaktorer?» og (3) «Hvilken betydning har karakteristika ved ungdommen og deres omgivelser ved inntak for bedring i familiefungering etter endt MST-behandling?». Metode: For å besvare de formulerte forskningsspørsmålene ble et longitudinelt blandet mellom- og innengruppe design benyttet. De utførte analysene inkluderer ANCOVA med repeterte målinger, enveis mellomgruppe-ANOVA, uavhengig t-test, multivariat multippel regresjonsanalyse og hierarkisk regresjonsanalyse. Datamaterialet som studien baserer seg på er hentet inn av Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge (NUBU). Utvalget i studien består av 5383 ungdommer og familier som har mottatt MST-behandling i perioden 2013-2022. Resultater: ANCOVA med repeterte målinger viste en signifikant redusert risiko for dårlig familiefungering mellom inntak og avslutning av behandlingen. Multivariat multippel regresjonsanalyse viste videre at endring i familiefungering predikerer endringer i øvrige risikofaktorer fra ungdommens økologiske miljø. Den største prediktive verdien hadde endring i familiefungering for endring innenfor subskalaene Personlighet/atferd, etterfulgt av Holdninger/orientering og Utdanning/arbeid. Hierarkisk regresjonsanalyse viste at risikoprofil ved inntak er av lite betydning for bedring i familiefungering. Det samme gjelder for kjønn og innvandrerstatus, som ble vist gjennom enveis mellomgruppe-ANOVA og uavhengig t-test. Det var ingen korrelasjoner mellom alder og bedring i familiefungering. Dette indikerer at alder ikke er av betydning for bedring i familiefungering gjennom MST. Konklusjon: Resultatene fra denne studien støtter viktigheten av å involvere familie og spesielt foreldre i endringsarbeidet i MST for å oppnå og opprettholde mindre antisosial atferd. Resultatene støtter også MST sin endringsteori om at bedre familiefungering indirekte vil legge til rette for bedre fungering på andre områder. At karakteristika ved ungdommen og deres omgivelser ikke er av vesentlig betydning for behandlingseffekt, støtter MST sin intensjon om å være fleksibel og individuelt tilpasset nok til å ivareta behovene til hver ungdom og hver familie som mottar behandling.