Hide metadata

dc.contributor.authorRoald, Sofie
dc.date.accessioned2024-01-27T00:30:39Z
dc.date.available2024-01-27T00:30:39Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.citationRoald, Sofie. Sammenhengen mellom mors opplevde tilknytning til barnet og depressive plager. Master thesis, University of Oslo, 2023
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/107172
dc.description.abstractBakgrunn: Perioden under og etter et svangerskap er forbundet med store forandringer fysisk og psykisk, med økt risiko for psykisk uhelse. Tidligere forskning har vist at depresjon hos mor i perinatalperioden kan ha negative konsekvenser for tilknytningen mellom mor og barn, og senere negative effekter for barnets utvikling. Samtidig er det vist at mors tilknytning til det ufødte barnet – og senere spedbarnet – er assosiert med depressive symptomer både underveis i svangerskapet og etter fødsel. Kartlegging av dette samspillet er derfor viktig for å identifisere risikofaktorer for negative utfall både hos mor og barn. Hensikt: Hensikten med denne oppgaven var å undersøke samspillet mellom mors egenrapporterte tilknytning til fosteret/spedbarnet og egenrapporterte mål på depresjon underveis og etter svangerskapet. Overordnet vil oppgaven undersøke følgende forskningsspørsmål: I) Er det en sammenheng mellom mors egenrapporterte tilknytning til fosteret og spedbarnet, og depresjonssymptomer under svangerskap og i tiden etter fødsel? II) Er sammenhengen mellom mors egenrapporterte tilknytning til barnet og depresjonssymptomer sterkere etter at barnet er født, enn under svangerskapet? Metode: Datamaterialet er stilt til disposisjon av det pågående prosjektet Brains and Minds in Transition (BRAINMINT). BRAINMINT er utformet som en prospektiv longitudinell studie med oppstart i 2019. Utvalget i denne hovedoppgaven bestod av 198 kvinner som hadde besvart spørreskjema om tilknytning og depresjon i svangerskapets tredje trimester, samt 3-6 måneder etter fødsel. Korrelasjon- og regresjonsanalyser ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom opplevd tilknytning og depresjonssymptomer ved hvert tidspunkt. I tillegg ble det gjort en statistisk sammenligning mellom korrelasjoner, for å undersøke endring i sammenhengen mellom mors opplevde tilknytning og depresjonssymptomer underveis i svangerskapet og etter fødsel. Resultater: Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom egenrapportert tilknytning til det ufødte barnet i tredje trimester og depresjonssymptomer målt ved samme måletidspunkt. Resultatene fra denne studien viste en signifikant sterkere sammenheng mellom mors egenrapporterte tilknytning til spedbarnet og depresjonssymptomer etter fødsel, sammenlignet med den egenrapporterte tilknytningen til fosteret og depresjonssymptomer ved tredje trimester. Det ble videre ikke avdekket noen sammenheng mellom opplevd tilknytning til fosteret i tredje trimester og depresjonssymptomer etter fødsel. Konklusjon: Resultatene fra denne studien tilsier at selvrapportert tilknytning til fosteret i tredje trimester ikke representerer en god markør for depressive plager hos mor underveis i svangerskapet eller etter fødsel. Resultatene fra denne studien viste en signifikant sterkere sammenheng mellom mors egenrapporterte tilknytning til spedbarnet og depresjonssymptomer etter fødsel, sammenlignet med den egenrapporterte tilknytningen til fosteret og depresjonssymptomer ved tredje trimester. Dette har implikasjoner for forståelsen av samspillet mellom tilknytning og depressive plager underveis og etter et svangerskap. Andre faktorer enn prenatal tilknytning ser ut til å være relevant for risikoen for depressive plager hos mor.nob
dc.language.isonob
dc.subjectprenatal tilknytning
dc.subjectfødselsdepresjon
dc.subjectperinatal depresjon
dc.subjectTilknytning
dc.subjectpostpartum depresjon
dc.titleSammenhengen mellom mors opplevde tilknytning til barnet og depressive plagernob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2024-01-27T00:30:39Z
dc.creator.authorRoald, Sofie
dc.type.documentMasteroppgave


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata