«Gleden i å lage frodig jord»: En kvalitativ studie av emosjonelle og relasjonelle erfaringer i urbane felleshager i et transformativt bærekraftsperspektiv.

Abstract

I dette studiet undersøker jeg menneskers emosjonelle og relasjonelle erfaringer med naturkontakt i urbane felleshager. En urban lokasjon til tross: Dette er steder der mennesker møter levende natur og har intim kontakt med det mer-enn-menneskelige. Jeg spør om erfaringer gjort i all sin enkelhet i en slik natursetting kan ha et transformativt potensial i et bærekraftperspektiv og fungere som koblingspunkt mellom mennesker og natur i en tid da mange opplever å være fremmedgjort både for seg selv, andre mennesker og fra den naturen vi er uløselig knyttet til. Historiefortellingen om hvilken retning det dreier for menneskeheten er en beretning som for mange av oss er emosjonelt krevende å bære og som gir grobunn for maktesløshet i en tid da handling kreves av oss. Den økologiske krisen oppleves som både dyster og håpløs, og flere overveldes av vissheten om at den pågår. Denne krisen antas å ha sammenheng med en mer dyptgripende relasjonskrise. For å løse en slik relasjonskrise må vi gjenforenes med naturen, mener noen. Spørsmålet er hvordan vi får dette til. Intensjonen i dette studiet er å lete frem til menneskelige erfaringer som kan gjøre det mulig å bevege seg fra en opplevelse av nummenhet og avmakt til å kunne mobilisere handlekraft i møte med utfordringene vi står i. På hvilke måter kan deltakelse og aktiviteter i en urban felleshage hjelpe oss i et transformativt bærekraftsperspektiv? For å forstå hva naturkontakten i de urbane felleshagene innebærer, undersøker jeg først de praktiske og subjektive erfaringene deltakerne oppgir å ha i denne konteksten. Jeg graver dernest dypere i det jeg velger å navngi som praktisk-subjektive stedserfaringer for å forstå mer spesifikt hvilke emosjonelle og relasjonelle erfaringer deltakerne har i de urbane felleshagene og hva disse innebærer. I analysen undersøker jeg om disse erfaringene kan være transformative ved at deltakerne får mulighet til å koble seg tettere på seg selv, andre mennesker og naturen i et bærekraftsperspektiv. Det overordnede forskningsspørsmålet forstås i lys av den transformative diskursen som pågår innen samfunnsvitenskapene og nærliggende disipliner. For å kunne undersøke de praktisk-subjektive, emosjonelle og relasjonelle erfaringene tar jeg i bruk perspektiver og verktøy fra den emosjonelle geografien samt fra fenomenologien og gestaltterapien. Tanken er at en tverrfaglig innfallsvinkel muliggjør en dypere og mer integrert studie av menneskers indre erfarte landskap i møte med det ytre landskapet slik deltakerne opplever dette i den urbane felleshagen som sted. Jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot det som foregår emosjonelt og relasjonelt i møtet mellom mennesker som kroppssubjekter og naturomgivelsene i felleshagen. Kan slike erfaringer være transformative i et bærekraftsperspektiv?