Abstract
Pålitelighetsmål er verdifulle når en skal utføre prioriteringer og retningsbestemte tiltak knyttet til en oppgradering i systemdesign, dvs. antyde den mest effektive måten å drive og vedlikeholde systemer på. Ett av formålene med komponentpålitelighetsanalyse er å identifisere svakheter i et system og beregning av konsekvensen av komponentfeil. Man får en numerisk rangering av hvilke komponenter som er mest kritiske for systemfeil og som dermed har størst betydning for forbedring av systempåliteligheten.
For å vurdere betydningen av ulike aspekter for et system, er det utviklet et sett med betydningsmål. Mange av disse bygger på Birnbaum-målet, sannsynligheten for at en komponent er kritisk ved tiden t. Et mål kan hjelpe til med å finne den største gevinsten i arbeidet med å forbedre systemets pålitelighet, forenkle prosessen med å finne gunstige systemdesign og optimalisering, eller foreslå den mest effektive måten å drive et system på og hindre systemfeil.
Moderne teknologi og høyere pålitelighetskrav bidrar til at systemer blir mer kompliserte. Reparerbare, multinære design dukker stadig opp i praktiske systemer. For å analysere slike systemer effektivt kan man anvende simulering (mer spesifikt, diskret hendelse simulering) for å få beregninger og resultater av interesse. I denne oppgaven sammenlignes og presenteres resultater fra simuleringer av multinære, koherente, reparerbare systemer for Birnbaum-, Barlow-Proschan- og spesielt Natvig-målene. Dette er i all hovedsak blitt gjennomført når stasjonæritet er oppnådd, for å forenkle sammenligningen. Det er også blitt gjennomgått eksempler der endringer i betydningen av komponentenes pålitelighet blir analysert ved dynamisk valg av tidshorisont. Dette kan ha anvendelse ved analyse av reelle praktiske systemer.