Opstad Vest. Gårdsbosetning fra seinneolitikum og romertid. Boplasser og aktivitetsspor fra tidligneolitikum til jernalder. Kremasjonsgrav fra vikingtid. Vister søndre, 2070/19, 20, 22, Opstadmoen 2074/12, 33, 35, 208, 439, Sarpsborg k., Viken.

Abstract

I tidsrommet 9.9–31.10.2019 undersøkte Kulturhistorisk museum, UiO fire lokaliteter på Opstad i Sarpsborg kommune, Østfold/Viken, på bakgrunn av reguleringsplan i forbindelse med utbygging av boliger med tilhørende infrastruktur. Undersøkelsesområdet lå i en vestvendt, skogkledt åsrygg som heller ned mot Visterflo, samt i dyrket mark på toppen av åsryggen. Av de fire lokalitetene ble én undersøkt ved maskinell flateavdekking, mens de tre øvrige ble undersøkt ved en kombinasjon av maskinell avtorving, håndgraving i ruter og flateavdekking. Det ble flateavdekket 1831 m2 i dyrket mark, og avtorvet/flateavdekket anslagsvis 1300 m2 i utmark. Det ble påvist til sammen 517 strukturer, hvorav 440 er undersøkt og 121 er avskrevet. Det ble utført til sammen 31 C14-dateringer, og analysert 14 trekullprøver for vedartsbestemmelse, 31 makrofossilprøver, samt 3 mikromorfologisøyler. Lokalitet 1 (id 95213) lå i dyrket mark på toppen av åsryggen, og her ble det påvist 6 stolpebygde hus. Fire (hus 1–4) er datert innenfor siste del av seinneolitikum, med hovedvekt av dateringer mellom ca. 1900–1800 f.Kr. Hus 1 og 2 er svært godt bevarte, toskipede, henholdsvis 24,5 m og 19,5 m lange, og bygget på samme hustomt. Disse er blant de lengste toskipede husene som er dokumentert i Norge. Hus 3 og 4 er dårligere bevart, og mens størrelse og utforming i noen grad er vanskelig å vurdere kan begge ha vært toskipede. Funnmateriale og prøver tilknyttet disse husene omfatter 206 gjenstander av flint, 2 av bergart, 4 av brent leire, 348 keramikkskår, samt 265 korn av nakent bygg og hvete (C62198). Hus 6 er et dårlig bevart antatt treskipet hus, 8,6 m langt, som ikke er datert. Hus 8 er treskipet, anslagsvis 17 m langt, og datert til romertid, ca. 20–120 e.Kr. Midtre del var svært godt bevart med kulturlag både innenfor og utenfor huset, samt et ildsted og groper i midtskipet. I og tilknyttet huset ble det funnet en mulig underligger til skubbekvern av bergart, 66 keramikkskår, samt 31 korn av hvete, bygg og havre (C64340). Det er dessuten dokumenter en rekke kokegroper, enkeltstolper og andre strukturer uten tilknytning til husene, hvorav fire kokegroper er datert til henholdsvis bronsealder (1260–1120 f.Kr., 990–895 f.Kr.) og eldre jernalder (245–340 f.Kr., 225–330 e.Kr.). Lokalitet 4 og 5 (id 95258 og id 95322) lå rett ved hverandre i blandingsskog, 26–28 moh. Områdene var svært forstyrret av tidligere jordbruk, samt en skogsbilvei og et grevlinghi. På lokalitet 4 ble det kun påvist en kokegrop og et enkelt flintfunn som sammen med prøvemateriale er katalogisert under museumsnummer C62199. På lokalitet 5 er brent bein av menneske er datert til vikingtid (885–975 f.Kr.), og sammen med en pilspiss av jern representerer dette en utpløyd kremasjonsgrav (C64863). Tre kokegroper er datert til yngre bronsealder (990–895 f.Kr.) og eldre jernalder (395–230 f.Kr., 10–115 e.Kr.). Av 177 gjenstandsfunn er 126 av flint, 3 av kvarts, 48 av keramikk og 1 av brent leire (C62200). Det littiske gjenstandsmaterialet, sett i sammenheng med strandforskyvingskurven, daterer denne aktivitetsfasen til mellomneolittisk tid, rundt 3000 f.Kr. Lokalitet 7 (id 95365) lå i blandingsskog, 33–35 moh., og framsto som uforstyrret. To ildsteder ble undersøkt, begge datert til førromersk jernalder (375–200 f.Kr.). Disse anses som urelatert til gjenstandsmaterialet på 2027 funn, hvorav 2020 er av flint, 3 av bergart, 2 av kvarts og 2 av bergkrystall (C62201). Funnene omfatter blant annet 31 pilspisser av type tverregget, enegget og A-spiss, samt uregelmessige kjerner og avslag som indikerer en spesialisert avslagsteknologi rettet mot framstilling av prosjektiler. Funn og strandforskyvningskurven peker mot en bruksfase i første del av tidligneolitikum, trolig rundt 3800 f.Kr.

Prosjektleder: Axel Johan Mjærum.